Show Pīnyīn

金鹅

从前,有个男子,膝下抚养了三个儿子。最小的那个儿子叫做小傻瓜,经常受到另外两个儿子的嘲弄取笑,总是遭人白眼。有一次,大儿子要去森林里砍柴,母亲让他带上一块美味的大蛋糕和一瓶葡萄酒,怕他饿着,渴着。

走到森林后,他遇见了一位白发苍苍的小老头儿。小老头儿向他道了一声好,然后对他说:“把你袋子里的蛋糕给我一小块儿,再给我一口酒喝吧。我又饥又渴,实在难忍啊。”

自私的大儿子回答说:“我干嘛要把我的蛋糕和葡萄酒给你呢?给了你我吃啥喝啥?你快给我滚开!”说完他白了小老头儿一眼,就自顾自地走了。

随后,他开始砍树。砍了一会儿,他一斧下去没有砍到树上,却砍伤了自己的胳膊,于是只得回家去包扎了。

接着,二儿子要去森林砍柴,母亲像对待大儿子一样,让他带上一块大蛋糕和一瓶葡萄酒。他同样碰到了那个白发苍苍的小老头儿,小老头儿恳求给他一小块蛋糕和一口酒。二儿子却粗暴地说:“我绝不会把吃的喝的给你,却让自己忍饥挨饿。”小老头儿可怜巴巴地伸着两手站在那里,他睬也不睬,扬长而去。他也受到了同样的报应——斧子没有砍在树上,却砍伤了自己的腿,只得被抬回家去。

这时,小傻瓜对他父亲说:“爸爸,让我去砍柴吧。”

他父亲回答说:“你看,你两个哥哥去砍柴,把自己都砍伤啦。你从来没有砍过柴,一点儿也不会呀,就别去啦。”

可是,小傻瓜却一个劲儿地恳求父亲,最后父亲只好答应了。

母亲让他带上一块在炭灰里烤的面饼子,还有一瓶酸啤酒,做为午饭。

他来到森林,也遇到了那个白发苍苍的小老头儿,小老头儿向他问候了一句,然后对他说,“把你的饼子给我一点儿吃,再给我一口酒喝。”

小傻瓜回答说:“坐下吧,可我只有一块在碳灰里烤的饼子和酸啤酒,你要是不嫌弃,咱们就一块儿吃吧。”

于是,他俩坐了下来,可是当小傻瓜拿出那块碳灰里烤的饼子时,饼却变成了一快大蛋糕,酸啤酒也变成了上好的葡萄酒。

他俩吃喝完了之后,小老头儿对他说:“你心肠真好,把午饭和我分着吃,我要好好回报你。那边有一棵老树,去把它砍倒,在树干中你会找到宝物的。”

小傻瓜走过去砍倒了那棵树,就在老树倒地的一刹那,一只大鹅飞了出来,浑身上下的羽毛全是纯金的。他抱起金鹅,到一家小旅店去过夜。店主有三个女儿,看到这么漂亮的大鹅,都特别好奇。大女儿心里想:“保准有机会拔掉它一片羽毛。”于是,趁小傻瓜不在房间时,她就跑过去一把抓住金鹅的翅膀,谁料她的手指被牢牢地粘住了,怎么也抽不回来。过了一会儿,二女儿走了进来,也想拔一片羽毛,可她刚一挨着姐姐,也被牢牢地粘住了。接着,三女儿也来了,两个姐姐对她大喊大叫:“看在老天爷的份上,千万别过来!”她却听也不听,冲过去想看看两个姐姐到底在干什么,结果也被粘住了。这样,三姐妹只得陪着金鹅过了一夜。

第二天早晨,小傻瓜抱起金鹅了上路,根本没注意那三个粘在金鹅身上跟在后面的店主小姐。三位小姐只得紧紧地跟在小傻瓜的身后,忽左忽右,一路小跑。

走到野外时,他们遇到了一位牧师。牧师看着这支小队伍,说道:“可真不知害臊,一帮疯丫头!跟着一个小伙子到处跑,像什么话嘛!”说着,牧师一把抓住三小姐,想把她拉开,不料自己也被粘住了,不得不跟着几个姑娘一块儿跑起来。

没过多久,他们碰到了教堂执事。教堂执事眼见牧师跟在三个姑娘的屁股后面紧追不舍,惊得目瞪口呆。他喊叫道:“牧师先生,你这样急匆匆地到哪儿去呀?你可别忘了,今天还要做洗礼呢!”喊罢,他跑上前去,紧紧地抓住了牧师的衣袖,结果也像那几位一样,被牢牢地粘住了,跟在后面跑。

正在这一行五人一个紧跟着一个浩浩荡荡地行进的时候,地头上走来两个扛着耙子的农民。牧师喊叫着请他们把他和教堂执事解脱出来,可是他们刚碰着教堂执事,也无可奈何地被粘住了。这样一来,已经有七个人跟在抱着金鹅的小傻瓜身后跑了。

他们来到一座城市。住在城里的国王有一个女儿,冷若冰霜,谁也休想使她笑一笑。因此国王曾公开宣布,谁能把他的女儿逗笑,谁就可以娶她为妻。

小傻瓜听说了这件事,就带着金鹅和后边的一大串随从来到公主的面前。公主一见这七个人寸步不离,连成一串,立刻哈哈大笑起来,笑个没完没了。

于是,小傻瓜提出要娶公主为妻,可是国王内心不太赞成,便提出种种异议,还说什么要使他点头同意小傻瓜做他的女婿,小傻瓜就必须先找到一个能喝完一窖葡萄酒的人来见他。

小傻瓜想起了小老头儿,便来到森林中他砍倒那棵老树的地方。只见小老头儿就坐在那里,满面愁容。小傻瓜走上前去,问他有什么不高兴的事。

小老头儿回答说:“我渴得要命,喝什么都不解渴。凉水呢,我喝了受不了,葡萄酒呢,我刚刚喝了一桶,感觉却像一滴水要浸湿烤焦的大石头一样,顶什么用呢?”

“听着,我能帮帮你,”小傻瓜说道,“跟我走,准保你能解渴。”

说罢,小傻瓜领着小老头儿走进国王的酒窖里。小老头儿走到一只只大酒桶跟前,喝呀喝呀,不停地喝,喝得腰身酸痛,天快黑的时候,他把酒窖里的酒全部喝干了。

小傻瓜又一次提出要娶公主为妻,谁知国王一听又火冒三丈:一个人人取笑的傻小子竟然想做我的女婿,真是痴心妄想!于是,国王提出了更加苛刻的条件:小傻瓜必须把这样一个人带到王宫来……他能吃完像山那么大的一堆面包。

小傻瓜再次来到森林中他砍倒那棵老树的地方。

只见那里坐着一个汉子,腰带把身子束得紧紧的,一副愁眉苦脸的样子。“我吃了整整一炉黑面包,”他对小傻瓜说,“可我饿得太厉害啦,吃这点儿东西又能顶什么事儿呢?我的肚子还是空空如也,你瞧,要想不饿死,我就只好像这样勒紧裤带啦。”

小傻瓜一听欣喜若狂,便说:“起来!我带你到一个地方去,到了那儿,你可以放开肚皮吃,吃得饱饱的。”

小傻瓜把他领到了王宫。那里堆放的面包,看上去就像一座大山,是用全国运送来的面粉烤制的。

从森林来的这个人开始吃起来,吃得津津有味,不到一天时间,那么大一堆面包就无影无踪了。

小傻瓜第三次提出要娶公主为妻,可国王却再次推三阻四。

这一次,国王提出要小傻瓜弄来一艘在海上和在陆地上都能行驶的船。“开着这样一艘船来见我,”他说,“你就可以娶我的女儿为妻。”

小傻瓜马上动身又去了森林,找到了那位白发苍苍的小老头儿。小老头儿对他说:“我替你喝了那么多的酒,替你吃了那么多的面包,现在还要心甘情愿地送给你一艘水陆两用船,我之所以为你做这一切,因为你曾经对我很友善。”

于是,小老头儿将一艘水陆两用船送给了小傻瓜。国王见了这艘船,不好再阻止小傻瓜的请求。

小傻瓜与公主举行了婚礼。国王去世后,小傻瓜继承了王位,把王国治理得繁荣富强。

jīné

cóngqián , yǒugè nánzǐ , xīxià fǔyǎng le sānge érzi 。 zuìxiǎo de nàgè érzi jiàozuò xiǎo shǎguā , jīngcháng shòudào lìngwài liǎnggè érzi de cháonòng qǔxiào , zǒngshì zāorénbáiyǎn 。 yǒu yīcì , dàrzi yào qù sēnlín lǐ kǎnchái , mǔqīn ràng tā dàishàng yīkuài měiwèi de dà dàngāo hé yīpíng pútaojiǔ , pà tā è zhe , kězhe 。

zǒu dào sēnlín hòu , tā yùjiàn le yīwèi báifàcāngcāng de xiǎolǎotóur 。 xiǎolǎotóur xiàng tā dào le yīshēng hǎo , ránhòu duì tā shuō : “ bǎ nǐ dàizi lǐ de dàngāo gěi wǒ yīxiǎo kuàir , zài gěi wǒ yīkǒu jiǔ hē bā 。 wǒ yòujīyòukě , shízài nánrěn a 。 ”

zìsī de dàrzi huídá shuō : “ wǒ gànmá yào bǎ wǒ de dàngāo hé pútaojiǔ gěi nǐ ne ? gěi le nǐ wǒ chī shá hē shá ? nǐ kuàigěiwǒ gǔnkāi ! ” shuōwán tābái le xiǎolǎotóur yīyǎn , jiù zìgùzì dìzǒule 。

suíhòu , tā kāishǐ kǎnshù 。 kǎn le yīhuìr , tā yīfǔ xiàqù méiyǒu kǎn dào shùshàng , què kǎnshāng le zìjǐ de gēbo , yúshì zhǐdé huíjiā qù bāozā le 。

jiēzhe , èr érzi yào qù sēnlín kǎnchái , mǔqīn xiàng duìdài dàrzi yīyàng , ràng tā dàishàng yīkuài dà dàngāo hé yīpíng pútaojiǔ 。 tā tóngyàng pèngdào le nàgè báifàcāngcāng de xiǎolǎotóur , xiǎolǎotóur kěnqiú gěi tā yīxiǎokuài dàngāo hé yīkǒu jiǔ 。 èr érzi què cūbào deshuō : “ wǒ juébùhuì bǎ chī de hē de gěi nǐ , què ràng zìjǐ rěnjīáiè 。 ” xiǎolǎotóur kěliánbābā dìshēn zhe liǎngshǒu zhàn zài nàli , tācǎi yě bùcǎi , yángchángérqù 。 tā yě shòudào le tóngyàng de bàoyìng — — fǔzi méiyǒu kǎn zài shùshàng , què kǎnshāng le zìjǐ de tuǐ , zhǐdé bèi tái huíjiā qù 。

zhèshí , xiǎo shǎguā duì tā fùqīn shuō : “ bàba , ràng wǒ qù kǎnchái bā 。 ”

tā fùqīn huídá shuō : “ nǐ kàn , nǐ liǎnggè gēge qù kǎnchái , bǎ zìjǐ dū kǎnshāng lā 。 nǐ cónglái méiyǒu kǎn guò chái , yīdiǎnr yě bùhuì ya , jiùbié qù lā 。 ”

kěshì , xiǎo shǎguā què yīgèjìnr dì kěnqiú fùqīn , zuìhòu fùqīn zhǐhǎo dāying le 。

mǔqīn ràng tā dàishàng yīkuài zài tànhuī lǐ kǎo de miàn bǐngzi , háiyǒu yīpíng suān píjiǔ , zuò wéi wǔfàn 。

tā láidào sēnlín , yě yùdào le nàgè báifàcāngcāng de xiǎolǎotóur , xiǎolǎotóur xiàng tā wènhòu le yījù , ránhòu duì tā shuō , “ bǎ nǐ de bǐngzi gěi wǒ yīdiǎnr chī , zài gěi wǒ yīkǒu jiǔ hē 。 ”

xiǎo shǎguā huídá shuō : “ zuòxia bā , kě wǒ zhǐyǒu yīkuài zài tànhuīlǐ kǎo de bǐngzi hé suān píjiǔ , nǐ yàoshi bù xiánqì , zánmen jiù yīkuàir chī bā 。 ”

yúshì , tāliǎ zuò le xiàlai , kěshì dāngxiǎo shǎguā náchū nàkuài tànhuīlǐ kǎo de bǐngzi shí , bǐng què biànchéng le yīkuài dà dàngāo , suān píjiǔ yě biànchéng le shàng hǎo de pútaojiǔ 。

tāliǎ chīhē wán le zhīhòu , xiǎolǎotóur duì tā shuō : “ nǐ xīncháng zhēn hǎo , bǎ wǔfàn hé wǒ fēn zhe chī , wǒyào hǎohǎo huíbào nǐ 。 nàbian yǒu yīkē lǎo shù , qù bǎ tā kǎndǎo , zài shùgàn zhōng nǐ huì zhǎodào bǎowù de 。 ”

xiǎo shǎguā zǒu guòqu kǎndǎo le nà kē shù , jiù zài lǎoshù dǎodì de yīshānà , yīzhī dàéfēi le chūlái , húnshēnshàngxià de yǔmáo quánshì chúnjīn de 。 tā bào qǐjīné , dào yījiā xiǎo lǚdiàn qù guòyè 。 diànzhǔ yǒu sānge nǚér , kàndào zhème piàoliang de dàé , dū tèbié hàoqí 。 dà nǚér xīnli xiǎng : “ bǎozhǔn yǒu jīhuì bádiào tā yīpiàn yǔmáo 。 ” yúshì , chèn xiǎo shǎguā bù zài fángjiān shí , tā jiù pǎo guòqu yībǎ zhuāzhù jīné de chìbǎng , shéiliào tā de shǒuzhǐ bèi láoláodì niánzhù le , zěnme yě chōu bù huílai 。 guò le yīhuìr , èrnǚr zǒu le jìnlái , yě xiǎngbá yīpiàn yǔmáo , kě tā gāng yī āizhe jiějie , yě bèi láoláodì niánzhù le 。 jiēzhe , sān nǚér yě lái le , liǎnggè jiějie duì tā dàhǎndàjiào : “ kàn zài lǎotiānyé de fèn shàng , qiānwànbié guòlái ! ” tā què tīng yě bù tīng , chōngguòqù xiǎng kànkan liǎnggè jiějie dàodǐ zài gànshénme , jiéguǒ yě bèi niánzhù le 。 zhèyàng , sān jiěmèi zhǐdé péi zhe jīnéguò le yīyè 。

dìèrtiān zǎochén , xiǎo shǎguā bàoqǐ jīné le shànglù , gēnběn méi zhùyì nà sānge nián zài jīné shēnshang gēn zài hòumiàn de diànzhǔ xiǎojie 。 sānwèi xiǎojie zhǐdé jǐnjǐn dì gēn zài xiǎo shǎguā de shēnhòu , hūzuǒhūyòu , yīlù xiǎopǎo 。

zǒu dào yěwài shí , tāmen yùdào le yīwèi mùshī 。 mùshī kànzhe zhèzhī xiǎo duìwǔ , shuōdao : “ kězhēn bùzhī hàisào , yībāng fēngyātóu ! gēnzhe yīgè xiǎohuǒzi dàochùpǎo , xiàng shénme huà ma ! ” shuō zhe , mùshī yībǎ zhuāzhù sān xiǎojie , xiǎng bǎ tā lākāi , bùliào zìjǐ yě bèi niánzhù le , bùdébù gēnzhe jǐge gūniang yīkuàir pǎo qǐlai 。

méiguòduōjiǔ , tāmen pèngdào le jiàotáng zhíshi 。 jiàotáng zhíshi yǎnjiàn mùshī gēn zài sānge gūniang de pìgu hòumiàn jǐnzhuībùshè , jīngdé mùdèngkǒudāi 。 tā hǎnjiào dào : “ mùshī xiānsheng , nǐ zhèyàng jícōngcōng dìdào nǎr qù ya ? nǐ kě biéwàngle , jīntiān huányào zuò xǐlǐ ne ! ” hǎn bà , tā pǎo shàng qiánqù , jǐnjǐn dì zhuāzhù le mùshī de yīxiù , jiéguǒ yě xiàng nà jǐwèi yīyàng , bèi láoláodì niánzhù le , gēn zài hòumiàn pǎo 。

zhèngzài zhè yīxíng wǔrén yīgè jǐngēnzhe yīgè hàohàodàngdàng dì xíngjìn de shíhou , dì tóushàng zǒulái liǎnggè kángzhe pázi de nóngmín 。 mùshī hǎnjiào zhe qǐng tāmen bǎ tā hé jiàotáng zhíshi jiětuō chūlái , kěshì tāmen gāng pèng zhe jiàotáng zhíshi , yě wúkěnàihé dìbèi niánzhù le 。 zhèyàngyīlái , yǐjīng yǒu qīgè rén gēn zài bào zhe jīné de xiǎo shǎguā shēnhòu pǎo le 。

tāmen láidào yīzuò chéngshì 。 zhù zài chénglǐ de guówáng yǒu yīgè nǚér , lěngruòbīngshuāng , shéi yě xiūxiǎng shǐ tā xiàoyīxiào 。 yīncǐ guówáng zēng gōngkāi xuānbù , shéi néng bǎ tā de nǚér dòuxiào , shéi jiù kěyǐ qǔ tā wéi qī 。

xiǎo shǎguā tīngshuō le zhèjiàn shì , jiù dài zhe jīné hé hòubian de yīdà chuàn suícóng láidào gōngzhǔ de miànqián 。 gōngzhǔ yījiàn zhè qīgè rén cùnbùbùlí , liánchéng yīchuàn , lìkè hāhādàxiào qǐlai , xiàogè méiwánméiliǎo 。

yúshì , xiǎo shǎguā tíchū yào qǔ gōngzhǔ wéiqī , kěshì guówáng nèixīn bùtài zànchéng , biàn tíchū zhǒngzhǒng yìyì , huán shuō shénme yào shǐ tā diǎntóu tóngyì xiǎo shǎguā zuò tā de nǚxu , xiǎo shǎguā jiù bìxū xiān zhǎodào yīgè néng hēwán yījiào pútaojiǔ de rénlái jiàn tā 。

xiǎo shǎguā xiǎngqǐ le xiǎolǎotóur , biàn láidào sēnlín zhōng tā kǎndǎo nàkē lǎoshù de dìfāng 。 zhǐjiàn xiǎolǎotóur jiù zuòzài nàli , mǎnmiàn chóuróng 。 xiǎo shǎguā zǒushàng qiánqù , wèn tā yǒu shénme bù gāoxìng de shì 。

xiǎolǎotóur huídá shuō : “ wǒ kědé yàomìng , hē shénme dū bù jiěkě 。 liángshuǐ ne , wǒ hē le shòubùliǎo , pútaojiǔ ne , wǒ gānggang hē le yītǒng , gǎnjué què xiàng yīdīshuǐ yào jìnshī kǎojiāo de dàshítóu yīyàng , dǐng shénme yòng ne ? ”

“ tīng zhe , wǒnéng bāngbāng nǐ , ” xiǎo shǎguā shuōdao , “ gēnwǒzǒu , zhǔnbǎo nǐ néng jiěkě 。 ”

shuō bà , xiǎo shǎguā lǐngzhe xiǎolǎotóur zǒujìn guówáng de jiǔjiào lǐ 。 xiǎolǎotóur zǒu dào yīzhī zhǐdà jiǔtǒng gēnqian , hē ya hē ya , bùtíng dì hē , hē dé yāoshēn suāntòng , tiānkuài hēi de shíhou , tā bǎ jiǔjiào lǐ de jiǔ quánbù hēgān le 。

xiǎo shǎguā yòu yīcì tíchū yào qǔ gōngzhǔ wéiqī , shéizhī guówáng yītīng yòu huǒmàosānzhàng : yīgè rénrén qǔxiào de shǎxiǎozi jìngrán xiǎng zuò wǒ de nǚxu , zhēnshi chīxīnwàngxiǎng ! yúshì , guówáng tíchū le gèngjiā kēkè de tiáojiàn : xiǎo shǎguā bìxū bǎ zhèyàng yīgè rén dàidào wánggōng lái tā néng chī wánxiàngshān nàme dà de yīduī miànbāo 。

xiǎo shǎguā zàicì láidào sēnlín zhōng tā kǎndǎo nàkē lǎoshù de dìfāng 。

zhǐjiàn nàli zuò zhe yīgè hànzi , yāodài bǎ shēnzi shùdé jǐnjǐn de , yīfù chóuméikǔliǎn de yàngzi 。 “ wǒ chī le zhěngzhěng yīlú hēimiànbāo , ” tā duì xiǎo shǎguā shuō , “ kě wǒ è dé tài lìhai lā , chī zhèdiǎnr dōngxi yòu néng dǐng shénme shìr ne ? wǒ de dùzi háishi kōngkōngrúyě , nǐ qiáo , yào xiǎng bù èsǐ , wǒ jiù zhǐ hǎoxiàng zhèyàng lēijǐnkùdài lā 。 ”

xiǎo shǎguā yītīng xīnxǐruòkuáng , biàn shuō : “ qǐlai ! wǒ dài nǐ dào yīgè dìfāng qù , dào le nàr , nǐ kěyǐ fàngkāi dùpí chī , chīdébǎo bǎo de 。 ”

xiǎo shǎguā bǎ tā lǐngdào le wánggōng 。 nàli duīfàng de miànbāo , kànshangqu jiù xiàng yīzuò dàshān , shì yòng quánguó yùnsòng lái de miànfěn kǎozhì de 。

cóng sēnlín lái de zhège rén kāishǐ chī qǐlai , chī dé jīnjīnyǒuwèi , bùdào yītiān shíjiān , nàme dà yīduī miànbāo jiù wúyǐngwúzōng le 。

xiǎo shǎguā dìsāncì tíchū yào qǔ gōngzhǔ wéiqī , kě guówáng què zàicì tuīsānzǔsì 。

zhè yīcì , guówáng tíchū yào xiǎo shǎguā nòng lái yīsōu zài hǎishàng hé zài lùdì shàng dū néng xíngshǐ de chuán 。 “ kāizhe zhèyàng yīsōuchuán lái jiàn wǒ , ” tā shuō , “ nǐ jiù kěyǐ qǔ wǒ de nǚér wéiqī 。 ”

xiǎo shǎguā mǎshàng dòngshēn yòu qù le sēnlín , zhǎodào le nàwèi báifàcāngcāng de xiǎolǎotóur 。 xiǎolǎotóur duì tā shuō : “ wǒ tì nǐ hē le nàme duō de jiǔ , tì nǐ chī le nàme duō de miànbāo , xiànzài huányào xīngānqíngyuàn dì sònggěi nǐ yīsōu shuǐlùliǎngyòng chuán , wǒ zhīsuǒyǐ wéi nǐ zuò zhè yīqiè , yīnwèi nǐ céngjīng duì wǒ hěn yǒushàn 。 ”

yúshì , xiǎolǎotóur jiàng yīsōu shuǐlùliǎngyòng chuán sònggěi le xiǎo shǎguā 。 guówáng jiàn le zhè sōu chuán , bùhǎo zài zǔzhǐ xiǎo shǎguā de qǐngqiú 。

xiǎo shǎguā yǔ gōngzhǔ jǔxíng le hūnlǐ 。 guówáng qùshì hòu , xiǎo shǎguā jìchéng le wángwèi , bǎ wángguó zhìlǐ dé fánróngfùqiáng 。



golden goose

Once upon a time, there was a man who raised three sons under his knees. The youngest son is called Little Fool, who is often teased and teased by the other two sons, and is always looked down upon. Once, the eldest son was going to cut wood in the forest, and his mother asked him to bring a piece of delicious big cake and a bottle of wine, lest he would be hungry or thirsty.

After walking into the forest, he met a little old man with white hair. The little old man said hello to him, and said to him, "Give me a piece of the cake in your bag, and give me a drink of wine. I am so hungry and thirsty that I cannot stand it."

The selfish eldest son replied: "Why should I give you my cake and wine? What should I eat and drink after giving you? Get out of here!" He left on his own.

Then he began to chop down trees. After chopping for a while, he didn't hit the tree with his axe, but cut his own arm, so he had to go home and bandage it.

Then, the second son was going to the forest to cut firewood. The mother asked him to bring a big cake and a bottle of wine as she did with the eldest son. He also met the little gray-haired old man, who begged him for a piece of cake and a drink of wine. But the second son said rudely: "I will never give you food and drink, but let myself suffer from hunger." The little old man stood there with his hands outstretched pitifully, but he ignored him and walked away . He also received the same retribution--the ax missed the tree, but cut his own leg, and had to be carried home.

At this time, the little fool said to his father, "Dad, let me chop wood."

His father replied, "Look, your two elder brothers cut themselves when they went to cut wood. You have never cut wood, and you can't do it at all, so don't go."

However, the little fool kept begging his father, and finally his father had to agree.

His mother sent him a loaf of bread baked in ashes, and a bottle of sour beer, for lunch.

When he came to the forest, he also met the little gray-haired old man. The little old man greeted him, and then said to him, "Give me some of your pancakes, and give me a drink of wine."

The little fool replied, "Sit down, but all I have is a biscuit baked in ashes and sour beer. If you don't mind, let's eat together."

So they sat down, and when the little fool brought out the cake which had been baked in ashes, the cake turned into a big cake, and the sour beer into good wine.

After they finished eating and drinking, the little old man said to him, "You are so kind-hearted. Share your lunch with me. I will reward you well. There is an old tree over there. Go and cut it down. In the trunk you Treasures will be found."

The little fool went over and cut down the tree. The moment the old tree fell to the ground, a big goose flew out, its feathers were all pure gold. He picked up the golden goose and went to a small hotel to spend the night. The owner has three daughters, and they were very curious to see such a beautiful goose. The eldest daughter thought to herself: "There is a chance to pluck one of its feathers." So, while the little fool was not in the room, she ran over and grabbed the golden goose's wings. Can't get it back. After a while, the second daughter came in, wanting to pluck a feather too, but as soon as she touched her sister, she was also firmly stuck. Then, the third daughter also came, and the two sisters yelled at her: "For God's sake, don't come here!" But she didn't listen, and rushed over to see what the two sisters were doing , the result is also stuck. In this way, the three sisters had to spend the night with the golden goose.

The next morning, the little fool picked up the golden goose and went on the road, not paying attention to the three shopkeepers who were stuck on the golden goose and followed behind. The three young ladies had no choice but to follow the little fool closely, running left and right, trotting all the way.

While out into the field, they met a priest. The pastor looked at the small team and said, "I'm so shameless, you crazy girls! What does it sound like to run around with a young man?" As he said this, the pastor grabbed the third lady and tried to pull her away. I was also stuck and had to run with a few girls.

It wasn't long before they met the deacon of the church. The deacon was dumbfounded when he saw the pastor chasing after the three girls. He shouted: "Mr. Pastor, where are you going in such a hurry? Don't forget, you have to be baptized today!" After shouting, he ran forward and grabbed the pastor's sleeve tightly. In the end, like those few people, they were firmly stuck and ran behind.

While the group of five was marching forward, one by one, two farmers with rakes came up on the ground. The pastor yelled at them to get him and the deacon off, but they had just met the deacon, and they were helplessly stuck too. In this way, seven people have already run away after the little fool holding the golden goose.

They come to a city. The king who lived in the city had a daughter who was as cold as ice, and no one could make her smile. So the king had publicly declared that whoever could make his daughter laugh would marry her.

When the little fool heard about it, he brought the golden goose and a whole bunch of attendants to the princess. When the princess saw that the seven people were inseparable and formed a string, she immediately burst out laughing, and she couldn't stop laughing.So, the little fool proposed to marry the princess, but the king didn't agree with it in his heart, so he raised various objections, and said that in order to make him nod and agree to the little fool as his son-in-law, the little fool must first find someone who can finish a cup of wine. The wine man came to meet him.

The little fool thought of the little old man, and went to the place in the forest where he had cut down the old tree. I saw the little old man sitting there with a sad face. The little fool stepped forward and asked him what was wrong.

The little old man replied, "I'm so thirsty that I can't quench my thirst with anything I drink. I can't stand the cold water, and I can't stand the wine. I just drank a barrel, but it feels like a drop of water is about to soak a large scorched stone." Same, what's the use?"

"Listen, I can help you," said the little fool, "come with me and I'll make sure you quench your thirst."

So saying, the little fool led the little old man into the king's wine cellar. The little old man walked up to the big wine barrels and drank and drank and kept drinking until his waist ached from drinking. When it was getting dark, he drank all the wine in the wine cellar.

The little fool once again proposed to marry the princess, but the king was furious when he heard it: a fool who everyone makes fun of wants to be my son-in-law, what a wishful thinking! So the king put forward even harsher conditions: the little fool must bring such a person to the palace...he can eat a pile of bread as big as a mountain.

The little fool came again to the place in the forest where he had cut down the old tree.

I saw a man sitting there, his body tightly bound by his belt, with a sad face. "I've eaten a whole oven of black bread," he said to the little fool, "but I'm so hungry, what can I do with that? My stomach is still empty, you see, if you think Not to die of starvation, I just tighten my belt like this."

The little fool was ecstatic when he heard that, and said, "Get up! I'll take you to a place where you can eat as much as you want, and you'll be full."

The little fool led him to the palace. The bread stacked there looks like a mountain and is baked with flour shipped from across the country.

The man from the forest began to eat with great relish, and within a day, such a large pile of bread disappeared without a trace.

The little fool proposed for the third time to marry the princess, but the king again refused.

This time, the king asked the little fool to get a boat that could travel both on land and on sea. "Come to me in such a boat," he said, "that you may marry my daughter."

The little fool set off immediately and went to the forest again, and found the little old man with white hair. The little old man said to him: "I have drunk so much wine for you, eaten so much bread for you, and now I am willing to give you an amphibious boat. The reason why I do all this for you , because you were kind to me once."

So the little old man gave the little fool an amphibious boat. When the king saw the ship, he couldn't stop the little fool's request.

The little fool married the princess. After the king died, the little fool inherited the throne and made the kingdom prosperous and strong. .



ganso Dorado

Érase una vez un hombre que crió a tres hijos bajo sus rodillas. El hijo menor se llama Little Fool, que a menudo es objeto de burlas y burlas por parte de los otros dos hijos, y siempre es menospreciado. Una vez, el hijo mayor iba a cortar leña en el bosque, y su madre le pidió que trajera un pedazo de delicioso pastel grande y una botella de vino, para que no tuviera hambre o sed.

Después de caminar por el bosque, se encontró con un anciano de pelo blanco. El viejito lo saludó y le dijo: "Dame un pedazo de la torta que tienes en la bolsa y dame un trago de vino. Tengo tanta hambre y tanta sed que no lo soporto".

El egoísta hijo mayor respondió: "¿Por qué debo darte mi pastel y mi vino? ¿Qué debo comer y beber después de darte? ¡Fuera de aquí!", se fue solo.

Luego comenzó a talar árboles. Después de cortar por un tiempo, no golpeó el árbol con su hacha, sino que se cortó el brazo, por lo que tuvo que irse a casa y vendarlo.

Entonces, el segundo hijo iba al bosque a cortar leña, la madre le pidió que trajera una torta grande y una botella de vino como hizo con el hijo mayor. También se encontró con el viejito canoso, quien le rogó un trozo de torta y un trago de vino. Pero el segundo hijo dijo groseramente: "Nunca te daré comida ni bebida, sino que me dejaré sufrir de hambre". El viejecito se quedó allí con las manos extendidas lastimosamente, pero lo ignoró y se alejó. También recibió la misma retribución: el hacha no alcanzó el árbol, pero se cortó la pierna y tuvo que ser llevado a casa.

En ese momento, el pequeño tonto le dijo a su padre: "Papá, déjame cortar leña".

Su padre respondió: "Mira, tus dos hermanos mayores se cortaron cuando fueron a cortar madera. Tú nunca has cortado madera y no puedes hacerlo en absoluto, así que no vayas".

Sin embargo, el pequeño tonto siguió rogándole a su padre, y finalmente su padre tuvo que estar de acuerdo.

Su madre le envió una hogaza de pan horneado en cenizas y una botella de cerveza agria para el almuerzo.

Cuando llegó al bosque, también se encontró con el viejito canoso, el viejito lo saludó y luego le dijo: "Dame algunas de tus tortitas y dame un trago de vino".

El pequeño tonto respondió: "Siéntate, pero todo lo que tengo es una galleta horneada en cenizas y cerveza agria. Si no te importa, comamos juntos".

Entonces se sentaron, y cuando el pequeño tonto sacó el pastel que había sido horneado en cenizas, el pastel se convirtió en un gran pastel y la cerveza agria en buen vino.

Después de que terminaron de comer y beber, el viejito le dijo: "Eres tan bondadoso. Comparte tu almuerzo conmigo. Te recompensaré bien. Hay un árbol viejo allí. Ve y córtalo. En el baúl que atesoras será encontrado".

El pequeño tonto se acercó y cortó el árbol, en el momento en que el viejo árbol cayó al suelo, un gran ganso salió volando, sus plumas eran todas de oro puro. Recogió la gallina de los huevos de oro y se fue a un pequeño hotel a pasar la noche. El dueño tiene tres hijas y tenían mucha curiosidad por ver un ganso tan hermoso. La hija mayor pensó para sí misma: "Existe la posibilidad de arrancarle una de sus plumas". Entonces, mientras el pequeño tonto no estaba en la habitación, corrió y agarró las alas del ganso dorado. No puede recuperarlo. Después de un tiempo, entró la segunda hija, queriendo arrancarse una pluma también, pero tan pronto como tocó a su hermana, también quedó firmemente atrapada. Luego, también llegó la tercera hija, y las dos hermanas le gritaron: "¡Por el amor de Dios, no vengas aquí!" Pero ella no escuchó, y corrió a ver qué estaban haciendo las dos hermanas, el resultado es también pegado. De esta forma, las tres hermanas debían pasar la noche con la gallina de los huevos de oro.

A la mañana siguiente, el pequeño tonto recogió la gallina de los huevos de oro y se fue por el camino, sin prestar atención a los tres comerciantes que estaban atrapados en la gallina de los huevos de oro y lo siguieron. Las tres jóvenes no tuvieron más remedio que seguir de cerca al pequeño tonto, corriendo de izquierda a derecha, trotando todo el camino.

Mientras estaban en el campo, se encontraron con un sacerdote. El pastor miró al pequeño equipo y dijo: "¡Qué desvergonzada soy, chicas locas! ¿Cómo suena correr con un joven? Mientras decía esto, el pastor agarró a la tercera dama y trató de jalarla". Yo también estaba atascado y tuve que correr con algunas chicas.

No pasó mucho tiempo antes de que conocieron al diácono de la iglesia. El diácono se quedó estupefacto cuando vio que el pastor perseguía a las tres niñas. Gritó: "Señor pastor, ¿adónde va con tanta prisa? ¡No se olvide, tiene que ser bautizado hoy! Después de gritar, corrió hacia adelante y agarró con fuerza la manga del pastor. Al final, como esos pocos personas, estaban firmemente atascados y corrían detrás.

Mientras el grupo de cinco avanzaba, uno por uno, dos granjeros con rastrillos aparecieron en el suelo. El pastor les gritó que lo sacaran a él y al diácono, pero acababan de conocer al diácono y también estaban atrapados sin poder hacer nada. De esta forma, siete personas ya han huido tras el pequeño tonto que sostiene la gallina de los huevos de oro.

Llegan a una ciudad. El rey que vivía en la ciudad tenía una hija que era tan fría como el hielo y nadie podía hacerla sonreír. Así que el rey había declarado públicamente que quien pudiera hacer reír a su hija se casaría con ella.

Cuando el pequeño tonto se enteró, trajo la gallina de los huevos de oro y un montón de asistentes a la princesa. Cuando la princesa vio que las siete personas eran inseparables y formaban una cadena, inmediatamente se echó a reír y no podía dejar de reír.Entonces, el pequeño tonto propuso casarse con la princesa, pero el rey no estaba de acuerdo con eso en su corazón, por lo que planteó varias objeciones y dijo que para que él asintiera y aceptara al pequeño tonto como su yerno. -ley, el pequeño tonto primero debe encontrar a alguien que pueda terminar una copa de vino.El hombre del vino vino a su encuentro.

El tonto pensó en el viejito y fue al lugar del bosque donde había cortado el viejo árbol. Vi al viejecito sentado allí con una cara triste. El pequeño tonto se adelantó y le preguntó qué le pasaba.

El viejito respondió: "Tengo tanta sed que no puedo saciar mi sed con nada de lo que bebo. No soporto el agua fría, y no soporto el vino. Acabo de beber un barril, pero se siente como si una gota de agua estuviera a punto de empapar una gran piedra quemada. "Igual, ¿de qué sirve?"

"Escucha, puedo ayudarte", dijo el pequeño tonto, "ven conmigo y me aseguraré de que sacies tu sed".

Diciendo esto, el tonto llevó al viejecito a la bodega del rey. El viejito se acercó a los grandes toneles de vino y bebió y bebió y siguió bebiendo hasta que le dolía la cintura de tanto beber. Cuando oscurecía, bebió todo el vino de la bodega.

El pequeño tonto una vez más le propuso matrimonio a la princesa, pero el rey se enfureció al escucharlo: un tonto del que todos se burlan quiere ser mi yerno, ¡qué ilusión! Entonces el rey puso condiciones aún más duras: el pequeño tonto debe traer a tal persona al palacio... puede comer un montón de pan tan grande como una montaña.

El pequeño tonto volvió de nuevo al lugar en el bosque donde había cortado el viejo árbol.

Vi a un hombre sentado allí, su cuerpo fuertemente atado por su cinturón, con una cara triste. "Me he comido un horno entero de pan negro", le dijo al pequeño tonto, "pero tengo tanta hambre, ¿qué puedo hacer con eso? Mi estómago todavía está vacío, ya ves, si piensas No morir de hambre, simplemente me aprieto el cinturón así".

El pequeño tonto estaba extasiado cuando escuchó eso y dijo: "¡Levántate! Te llevaré a un lugar donde puedes comer todo lo que quieras y estarás lleno".

El pequeño tonto lo llevó al palacio. El pan apilado allí parece una montaña y se hornea con harina enviada desde todo el país.

El hombre del bosque comenzó a comer con gran deleite, y en un día, un montón de pan tan grande desapareció sin dejar rastro.

El pequeño tonto le propuso por tercera vez casarse con la princesa, pero el rey volvió a negarse.

Esta vez, el rey le pidió al pequeño tonto que consiguiera un barco que pudiera viajar tanto por tierra como por mar. "Venid a mí en un barco así", dijo, "para que podáis casaros con mi hija".

El pequeño tonto partió de inmediato y fue al bosque nuevamente, y encontró al viejecito de cabello blanco. El viejito le dijo: "He bebido tanto vino por ti, comido tanto pan por ti, y ahora estoy dispuesto a darte un barco anfibio. La razón por la que hago todo esto por ti, es porque tú eras amable conmigo una vez".

Así que el viejito le dio al pequeño tonto un bote anfibio. Cuando el rey vio el barco, no pudo detener la petición del pequeño tonto.

El pequeño tonto se casó con la princesa. Después de la muerte del rey, el pequeño tonto heredó el trono e hizo que el reino fuera próspero y fuerte. .



OIE d'or

Il était une fois un homme qui élevait trois fils sous ses genoux. Le plus jeune fils s'appelle Little Fool, qui est souvent taquiné et taquiné par les deux autres fils, et est toujours méprisé. Une fois, le fils aîné allait couper du bois dans la forêt, et sa mère lui a demandé d'apporter un morceau de gros gâteau délicieux et une bouteille de vin, de peur qu'il n'ait faim ou soif.

Après avoir marché dans la forêt, il rencontra un petit vieillard aux cheveux blancs. Le petit vieillard le salua et lui dit : « Donne-moi un morceau de gâteau dans ton sac et donne-moi à boire du vin. J'ai tellement faim et soif que je ne peux pas le supporter.

Le fils aîné égoïste répondit : " Pourquoi devrais-je te donner mon gâteau et mon vin ? Que dois-je manger et boire après t'avoir donné ? Sortez d'ici ! " Il est parti tout seul.

Puis il a commencé à abattre des arbres. Après avoir coupé pendant un moment, il n'a pas frappé l'arbre avec sa hache, mais s'est coupé le bras, il a donc dû rentrer chez lui et le panser.

Ensuite, le deuxième fils partait dans la forêt pour couper du bois de chauffage, la mère lui a demandé d'apporter un gros gâteau et une bouteille de vin comme elle l'avait fait avec le fils aîné. Il a également rencontré le petit vieillard aux cheveux gris, qui l'a supplié pour un morceau de gâteau et un verre de vin. Mais le deuxième fils a dit grossièrement: "Je ne te donnerai jamais à manger ni à boire, mais me laisse souffrir de la faim." Le petit vieillard se tenait là, les mains tendues pitoyablement, mais il l'ignora et s'éloigna. Il a également reçu le même châtiment - la hache a raté l'arbre, mais s'est coupé la jambe et a dû être ramenée à la maison.

À ce moment-là, le petit imbécile dit à son père : "Papa, laisse-moi couper du bois."

Son père a répondu : "Regarde, tes deux frères aînés se sont coupés quand ils sont allés couper du bois. Tu n'as jamais coupé de bois, et tu ne peux pas le faire du tout, alors n'y va pas."

Cependant, le petit imbécile a continué à supplier son père, et finalement son père a dû accepter.

Sa mère lui a envoyé une miche de pain cuit dans la cendre et une bouteille de bière aigre, pour le déjeuner.

Lorsqu'il arriva dans la forêt, il rencontra aussi le petit vieillard aux cheveux gris.Le petit vieillard le salua, puis lui dit : « Donne-moi quelques-unes de tes crêpes et donne-moi à boire du vin.

Le petit sot répondit : « Assieds-toi, mais tout ce que j'ai, c'est un biscuit cuit dans la cendre et la bière aigre. Si ça ne te dérange pas, mangeons ensemble.

Ils s'assirent donc, et quand le petit sot apporta le gâteau qui avait été cuit dans la cendre, le gâteau se transforma en un gros gâteau, et la bière aigre en bon vin.

Après qu'ils eurent fini de manger et de boire, le petit vieillard lui dit : "Tu es si bon. Partage ton déjeuner avec moi. Je te récompenserai bien. Il y a un vieil arbre là-bas. Va le couper. le coffre de vos trésors sera trouvé."

Le petit fou s'approcha et abattit l'arbre. Au moment où le vieil arbre tomba à terre, une grosse oie s'envola, ses plumes étaient toutes d'or pur. Il ramassa la poule aux oeufs d'or et se rendit dans un petit hôtel pour y passer la nuit. Le propriétaire a trois filles, et elles étaient très curieuses de voir une si belle oie. La fille aînée s'est dit: "Il y a une chance d'arracher une de ses plumes." Alors, alors que la petite idiote n'était pas dans la pièce, elle a couru et a attrapé les ailes de l'oie d'or. Au bout d'un moment, la deuxième fille est arrivée, voulant aussi arracher une plume, mais dès qu'elle a touché sa sœur, elle a également été fermement coincée. Puis, la troisième fille est également venue, et les deux sœurs lui ont crié: "Pour l'amour de Dieu, ne viens pas ici!" Mais elle n'a pas écouté, et s'est précipitée pour voir ce que faisaient les deux sœurs, le résultat est aussi coincé. De cette façon, les trois sœurs devaient passer la nuit avec la poule aux œufs d'or.

Le lendemain matin, le petit fou ramassa l'oie dorée et partit sur la route, sans faire attention aux trois commerçants qui étaient coincés sur l'oie dorée et suivaient derrière. Les trois demoiselles n'eurent d'autre choix que de suivre de près le petit fou, courant à gauche et à droite, trottant tout du long.

Alors qu'ils étaient sur le terrain, ils rencontrèrent un prêtre. Le pasteur a regardé la petite équipe et a dit : " Je suis tellement effrontée, vous les filles folles ! Qu'est-ce que ça fait de courir avec un jeune homme ? " En disant cela, le pasteur a attrapé la troisième dame et a essayé de tirer J'étais aussi coincé et j'ai dû courir avec quelques filles.

Ils ne tardèrent pas à rencontrer le diacre de l'église. Le diacre fut abasourdi lorsqu'il vit le pasteur courir après les trois filles. Il a crié : " Monsieur le Pasteur, où allez-vous si pressé ? N'oubliez pas, vous devez vous faire baptiser aujourd'hui ! " Après avoir crié, il s'est précipité et a saisi fermement la manche du pasteur. les gens, ils étaient fermement coincés et couraient derrière.

Pendant que le groupe de cinq avançait, un par un, deux fermiers avec des râteaux se sont approchés du sol. Le pasteur leur a crié de le faire partir, lui et le diacre, mais ils venaient juste de rencontrer le diacre, et eux aussi étaient impuissants. Ainsi, sept personnes se sont déjà enfuies après le petit fou tenant la poule aux œufs d'or.

Ils arrivent dans une ville. Le roi qui vivait dans la ville avait une fille aussi froide que la glace et personne ne pouvait la faire sourire. Le roi avait donc déclaré publiquement que quiconque pourrait faire rire sa fille l'épouserait.

Quand le petit imbécile en a entendu parler, il a apporté l'oie d'or et tout un tas de préposés à la princesse. Lorsque la princesse a vu que les sept personnes étaient inséparables et formaient une ficelle, elle a immédiatement éclaté de rire et elle n'a pas pu s'arrêter de rire.Ainsi, le petit fou a proposé d'épouser la princesse, mais le roi n'était pas d'accord avec cela dans son cœur, alors il a soulevé diverses objections, et a dit que pour le faire hocher la tête et accepter que le petit fou soit son gendre -loi, le petit fou doit d'abord trouver quelqu'un qui peut finir une coupe de vin.L'homme du vin est venu à sa rencontre.

Le petit sot pensa au petit vieillard et alla à l'endroit de la forêt où il avait abattu le vieil arbre. J'ai vu le petit vieillard assis là avec un visage triste. Le petit fou s'avança et lui demanda ce qui n'allait pas.

Le petit vieillard répondit : "J'ai tellement soif que je ne peux pas étancher ma soif avec quoi que ce soit que je bois. Je ne supporte pas l'eau froide, et je ne supporte pas le vin. J'ai juste bu un tonneau, mais on a l'impression qu'une goutte d'eau est sur le point de tremper une grosse pierre brûlée." Pareil, à quoi ça sert?"

"Écoute, je peux t'aider," dit le petit fou, "viens avec moi et je m'assurerai que tu étanches ta soif."

Ce disant, le petit sot conduisit le petit vieillard dans la cave à vin du roi. Le petit vieillard s'avança vers les grands tonneaux de vin et but, but et continua à boire jusqu'à ce que sa taille lui fasse mal à force de boire.Quand il commençait à faire noir, il buvait tout le vin de la cave à vin.

Le petit fou a encore une fois proposé d'épouser la princesse, mais le roi était furieux quand il l'a entendu : un imbécile dont tout le monde se moque veut être mon gendre, quel vœu pieux ! Alors le roi a posé des conditions encore plus dures : le petit fou doit amener une telle personne au palais... il peut manger un tas de pain gros comme une montagne.

Le petit sot revint à l'endroit de la forêt où il avait abattu le vieil arbre.

J'ai vu un homme assis là, le corps étroitement lié par sa ceinture, avec un visage triste. « J'ai mangé tout un four de pain noir, dit-il au petit sot, mais j'ai tellement faim, qu'est-ce que je peux faire avec ça ? J'ai encore l'estomac vide, tu vois, si tu penses ne pas mourir de famine, je me serre la ceinture comme ça."

Le petit imbécile était extatique quand il a entendu cela, et a dit: "Lève-toi! Je vais t'emmener dans un endroit où tu pourras manger autant que tu veux, et tu seras rassasié."

Le petit fou le conduisit au palais. Le pain empilé là-bas ressemble à une montagne et est cuit avec de la farine expédiée de partout au pays.

L'homme de la forêt a commencé à manger avec beaucoup de plaisir, et en un jour, un si gros tas de pain a disparu sans laisser de trace.

Le petit fou a proposé pour la troisième fois d'épouser la princesse, mais le roi a de nouveau refusé.

Cette fois, le roi demanda au petit fou de se procurer un bateau qui pouvait voyager à la fois sur terre et sur mer. "Venez à moi dans un tel bateau," dit-il, "que vous puissiez épouser ma fille."

Le petit fou repartit aussitôt et retourna dans la forêt, et trouva le petit vieillard aux cheveux blancs. Le petit vieillard lui dit : « J'ai bu tant de vin pour toi, mangé tant de pain pour toi, et maintenant je veux te donner un bateau amphibie. La raison pour laquelle je fais tout cela pour toi, c'est que tu étais gentille avec moi une fois."

Alors le petit vieillard a donné au petit fou un bateau amphibie. Quand le roi a vu le navire, il n'a pas pu arrêter la demande du petit imbécile.

Le petit fou a épousé la princesse. Après la mort du roi, le petit fou hérita du trône et rendit le royaume prospère et fort. .



ゴールデン グース

むかしむかし、ひざまずいて3人の息子を育てた男がいました。末っ子はリトルフールと呼ばれ、他の2人の息子によくからかわれ、常に見下されている。ある時、長男が森で木を伐採しようとしていたとき、母親は、お腹がすいたり喉が渇いたりしないように、おいしい大きなケーキとワインのボトルを持ってくるように頼みました。

森の中を歩いていくと、白髪の小柄なおじいさんに出会いました。小柄なおじいさんは、こんにちはと言って、「かばんの中にあるケーキを一切れください。ワインを一杯ください。とてもお腹がすいてのどが渇いているので我慢できません。」と言いました。

わがままな長男は、「どうしてケーキとワインをあげなきゃいけないの?あげた後、何を食べて何を飲ませたらいいの?ここから出て行け!」と答えました。

それから彼は木を切り倒し始めました。しばらく伐採した後、斧で木を打ったのではなく、自分の腕を切ったので、家に帰って包帯を巻かなければなりませんでした。

次男が森に薪を切りに行くと、母親は長男と同じように大きなケーキとワインを持ってきてほしいと頼んだ。彼はまた、小さな白髪の老人に会い、ケーキとワインをお願いしました。しかし、次男は「食べ物も飲み物もあげないから、お腹を空かせて」と無礼に言い、小じいさんは哀れそうに両手を広げて立っていたが、無視して立ち去った。彼も同じ報復を受けました。斧は木に当たりませんでしたが、自分の足を切り、家に運ばなければなりませんでした。

この時、小さなばかは父親に「お父さん、木を切らせて」と言いました。

父親は、「ほら、兄さん二人が木を切りに行った時、自分で切りましたよ。あなたは木を切ったことがないし、全然できないから、行かないで」と言いました。

しかし、愚か者は父親に懇願し続け、最終的に父親は同意しなければなりませんでした。

彼の母親は、昼食に灰で焼いたパンとサワービールのボトルを彼に送りました。

森に来ると、白髪の小さなおじいさんにも会い、おじいさんは挨拶をして、「パンケーキとワインをちょう​​だい」と言いました。

小さなばかは答えました。

そこで二人は座り、小さなばかが灰で焼いたケーキを取り出すと、ケーキは大きなケーキになり、酸っぱいビールはおいしいワインに変わりました。

彼らが食べたり飲んだりした後、小さなおじいさんは彼に言いました。あなたの宝物のトランクが見つかります。」

小さなばかが近づいて木を切り倒し、古い木が地面に倒れた瞬間、大きなガチョウが飛び出し、その羽はすべて純金でした。彼は金のガチョウを手に取り、小さなホテルに行って夜を過ごしました。オーナーには3人の娘がいて、とても美しいガチョウに興味津々でした。長女は思いました:「その羽の 1 つを摘むチャンスがある.」それで、小さなばかが部屋にいない間、彼女は駆け寄り、金色のガチョウの翼をつかみました. それを取り戻すことはできません.しばらくすると、次女も羽をむしりたくて入ってきたが、妹に触れるとすぐに固まってしまった。すると、三女も来て、二人の姉妹が「お願いだからここに来るな!」と怒鳴ったが、彼女は聞く耳を持たず、急いで二人の姉妹が何をしているのかを見に行った。もくっついた。こうして、三姉妹は金のガチョウと一夜をともにしなければならなかった。

翌朝、小さなばかは金のガチョウに引っかかって後ろをついてきている3人の店主に注意を払わずに、金のガチョウを拾って道に出ました。 3 人の若い女性は仕方がなく、小ばかさんにぴったりと付いて行き、左右に走り、ずっと小走りでした。

野原に出ている間、彼らは司祭に会いました。牧師は小さなチームを見て、「私はとても恥知らずです、狂った女の子たち! 若い男と走り回るのはどんな感じですか?」 彼がそう言ったとき、牧師は三番目の女性をつかんで引っ張ろうとした私も立ち往生していて、数人の女の子と一緒に走らなければなりませんでした。

彼らが教会の執事に会うまでそう長くはかかりませんでした。牧師が 3 人の少女を追いかけているのを見て、執事は唖然としました。 「牧師さん、そんなに急いでどこへ行くのですか?忘れないでください。今日洗礼を受けなければなりません!」叫んだ後、彼は前に走って牧師の袖をしっかりと掴みました。人々、彼らはしっかりと立ち往生し、遅れをとっていました。

5人で行進していると、熊手を持った2人の農夫が次々と地面に出てきました。牧師は牧師と助祭を降ろすように彼らに叫びましたが、彼らは助祭に会ったばかりでどうしようもなく立ち往生していました。このように、金のガチョウを抱えた愚か者を追って、すでに7人が逃げ出しました。

彼らはある都市にやって来ます。街に住む王様には、氷のように冷たい娘がいて、誰も彼女を笑わせることができませんでした。それで王様は、娘を笑わせることができる人は誰でも彼女と結婚すると公に宣言しました。

愚か者はそれを聞いて、金のガチョウとたくさんの付き添いを連れて王女のところへ行きました。王女は、7人が切っても切れない関係にあり、糸を結ぶのを見ると、すぐに大笑いし、笑いが止まりませんでした。そこで、バカは王女に結婚を申し込んだが、王様は心の中では同意しなかったので、いろいろと反論をし、息子としてのバカにうなずいて納得させるためにそう言った-法律、小さな愚か者はまずワインを飲み干せる人を見つけなければならない.ワインマンは彼に会いに来た.

小さなばかは、小さなおじいさんのことを考えて、おじいさんが古い木を切り倒した森の場所に行きました。悲しい顔をしてそこに座っている小柄な老人を見ました。小さなばかは前に出て、何が悪いのか尋ねました。

小柄なおじいさんは、「とても喉が渇いていて、何を飲んでも渇きを癒すことができません。冷たい水もワインも我慢できません。樽を一杯飲んだだけですが、一滴の水が大きな焦げた石を濡らしそうです. 「同じ、何の用ですか?」

「いいですか、私がお手伝いします」と、小さなばかは言いました。

そう言って、小さなばかは小さなおじいさんを王様のワインセラーに連れて行きました。小柄なおじいさんは、大きなワイン樽に近づき、飲み、飲み、飲み続け、腰が痛くなるまで飲み続け、暗くなると、ワインセラーのワインをすべて飲み干しました。

愚か者は再び王女との結婚を提案しましたが、王様はそれを聞いて激怒しました。誰もがからかう愚か者は私の義理の息子になりたいと思っています。それで王様はさらに厳しい条件を提示しました:小さな愚か者はそのような人を宮殿に連れて行かなければなりません...彼は山のように大きなパンの山を食べることができます.

小さなばかは、古い木を切り倒した森の場所に再びやって来ました。

私はそこに座っている男を見た.彼の体はベルトでしっかりと縛られ、悲しい顔をしていた. 「黒パンを丸ごと食べてしまった」と彼は小さなばかに言いました「でも、とてもお腹が空いたからどうしたらいいの? お腹はまだ空っぽですよ 死なないと思うなら」飢餓の時、私はこのようにベルトを締めるだけです。」

バカはそれを聞いて大喜びして、「起きて! 食べ放題の所に連れて行ってあげるから、お腹いっぱいになるよ。」 と言いました。

小さなばかは彼を宮殿に連れて行った。山のように積み上げられたパンは、全国から取り寄せた小麦粉で焼き上げています。

森の男はとてもおいしそうに食べ始め、一日のうちにそのような大きなパンの山は跡形もなく消えてしまいました。

愚か者は王女との結婚を 3 度目に提案しましたが、王様は再び拒否しました。

今度は、王様は小さな愚か者に、陸と海の両方で移動できるボートを手に入れるように頼みました。 「私の娘と結婚するために、そのような船で私のところに来てください」と彼は言いました。

小さなばかはすぐに出発し、また森に行き、白髪の小さなおじいさんを見つけました。小柄なおじいさんは彼に言いました。一度親切にしてください。」

それで、おじいさんはばかさんに水陸両用のボートをあげました。王様は船を見たとき、愚か者の要求を止めることができませんでした。

小さなばかは王女と結婚した。王が亡くなった後、小さな愚か者が王位を継承し、王国を繁栄させ、強くしました。 .



goldene Gans

Es war einmal ein Mann, der drei Söhne unter seinen Knien großzog. Der jüngste Sohn heißt Little Fool, der von den anderen beiden Söhnen oft gehänselt und gehänselt wird und immer auf ihn herabblickt. Einmal wollte der älteste Sohn im Wald Holz schlagen, und seine Mutter bat ihn, ein Stück köstlichen großen Kuchen und eine Flasche Wein mitzubringen, damit er nicht hungrig oder durstig sei.

Nachdem er in den Wald gegangen war, traf er einen kleinen alten Mann mit weißen Haaren. Der kleine alte Mann begrüßte ihn und sagte zu ihm: "Gib mir ein Stück Kuchen aus deiner Tasche und gib mir ein Glas Wein. Ich bin so hungrig und durstig, dass ich es nicht ertrage."

Der egoistische älteste Sohn antwortete: "Warum sollte ich dir meinen Kuchen und meinen Wein geben? Was soll ich essen und trinken, nachdem ich es dir gegeben habe? Verschwinde von hier!"

Dann fing er an, Bäume zu fällen. Nachdem er eine Weile gehackt hatte, schlug er nicht mit seiner Axt auf den Baum, sondern schnitt sich in den Arm, also musste er nach Hause gehen und ihn verbinden.

Dann ging der zweite Sohn in den Wald, um Feuerholz zu schlagen, und die Mutter bat ihn, einen großen Kuchen und eine Flasche Wein mitzubringen, wie sie es mit dem ältesten Sohn tat. Er traf auch den kleinen grauhaarigen alten Mann, der ihn um ein Stück Kuchen und ein Glas Wein bat. Aber der zweite Sohn sagte grob: „Ich werde dir niemals zu essen und zu trinken geben, sondern mich hungern lassen.“ Das alte Männchen stand mit ausgestreckten Armen da, aber er ignorierte es und ging davon. Er erhielt auch die gleiche Vergeltung – die Axt verfehlte den Baum, schnitt sich aber ins eigene Bein und musste nach Hause getragen werden.

Zu diesem Zeitpunkt sagte der kleine Narr zu seinem Vater: "Papa, lass mich Holz hacken."

Sein Vater antwortete: „Schau mal, deine beiden älteren Brüder haben sich geschnitten, als sie Holz hacken gingen. Du hast noch nie Holz geschnitten, und du kannst es überhaupt nicht, also geh nicht.“

Doch der kleine Narr flehte seinen Vater immer wieder an, und schließlich musste sein Vater zustimmen.

Seine Mutter schickte ihm zum Mittagessen ein in Asche gebackenes Brot und eine Flasche Sauerbier.

Als er in den Wald kam, begegnete er auch dem kleinen grauhaarigen alten Mann. Der kleine alte Mann begrüßte ihn und sagte dann zu ihm: "Gib mir etwas von deinen Pfannkuchen und gib mir einen Schluck Wein."

Der kleine Narr antwortete: „Setz dich, aber alles, was ich habe, ist ein in Asche gebackener Keks und saures Bier.

So setzten sie sich, und als der kleine Narr den in Asche gebackenen Kuchen herausbrachte, wurde aus dem Kuchen ein großer Kuchen und aus dem sauren Bier ein guter Wein.

Nachdem sie mit Essen und Trinken fertig waren, sagte der kleine alte Mann zu ihm: „Du bist so gutherzig. Teil dein Mittagessen mit mir. Ich werde dich gut belohnen. Da drüben steht ein alter Baum. Geh und fälle ihn Im Kofferraum werden Sie Schätze finden."

Der kleine Narr ging hinüber und fällte den Baum, und in dem Moment, als der alte Baum zu Boden fiel, flog eine große Gans heraus, ihre Federn waren ganz aus reinem Gold. Er nahm die goldene Gans und ging in ein kleines Hotel, um die Nacht zu verbringen. Der Besitzer hat drei Töchter, die sehr neugierig waren, eine so schöne Gans zu sehen. Die älteste Tochter dachte sich: „Es besteht die Möglichkeit, ihr eine Feder zu rupfen.“ Als die kleine Närrin also nicht im Zimmer war, rannte sie hin und schnappte sich die Flügel der goldenen Gans. Nach einer Weile kam die zweite Tochter herein, wollte auch eine Feder rupfen, aber sobald sie ihre Schwester berührte, steckte sie auch fest. Dann kam auch die dritte Tochter, und die beiden Schwestern schrien sie an: „Um Gottes willen, komm nicht hierher!“ Aber sie hörte nicht zu und eilte hinüber, um zu sehen, was die beiden Schwestern taten, das Ergebnis ist auch stecken. So mussten die drei Schwestern die Nacht bei der goldenen Gans verbringen.

Am nächsten Morgen hob der kleine Narr die goldene Gans auf und ging auf die Straße, ohne auf die drei Ladenbesitzer zu achten, die an der goldenen Gans feststeckten, und folgte ihr. Den drei jungen Damen blieb nichts anderes übrig, als dem kleinen Narren dicht auf den Fersen zu bleiben, nach links und rechts zu rennen und den ganzen Weg zu traben.

Als sie draußen auf dem Feld waren, trafen sie einen Priester. Der Pastor sah die kleine Gruppe an und sagte: „Ich bin so schamlos, ihr verrückten Mädchen, wie klingt es, mit einem jungen Mann herumzulaufen?“ Als er das sagte, packte der Pastor die dritte Dame und versuchte, sie zu ziehen Ich saß auch fest und musste mit ein paar Mädchen laufen.

Es dauerte nicht lange, bis sie den Diakon der Kirche trafen. Der Diakon war verblüfft, als er sah, wie der Pastor den drei Mädchen nachjagte. Er rief: "Herr Pastor, wo wollen Sie so schnell hin? Vergessen Sie nicht, Sie müssen heute getauft werden!" Nach dem Rufen rannte er nach vorne und packte den Ärmel des Pastors fest. Am Ende, wie diese wenigen Leute, sie steckten fest und liefen hinterher.

Während die fünfköpfige Gruppe vorwärts marschierte, kamen einer nach dem anderen zwei Bauern mit Rechen auf den Boden. Der Pastor schrie sie an, sie sollten ihn und den Diakon loswerden, aber sie hatten gerade den Diakon getroffen und saßen ebenfalls hilflos fest. Auf diese Weise sind dem kleinen Narren mit der goldenen Gans bereits sieben Menschen hinterhergelaufen.

Sie kommen in eine Stadt. Der König, der in der Stadt lebte, hatte eine eiskalte Tochter, und niemand konnte sie zum Lächeln bringen. Also hatte der König öffentlich erklärt, wer seine Tochter zum Lachen bringen könne, würde sie heiraten.

Als der kleine Narr davon erfuhr, brachte er der Prinzessin die goldene Gans und einen ganzen Haufen Gesinde. Als die Prinzessin sah, dass die sieben Menschen unzertrennlich waren und eine Schnur bildeten, brach sie sofort in Gelächter aus und konnte nicht aufhören zu lachen.Also schlug der kleine Narr vor, die Prinzessin zu heiraten, aber der König war damit in seinem Herzen nicht einverstanden, also erhob er verschiedene Einwände und sagte das, um ihn dazu zu bringen, zu nicken und dem kleinen Narren als seinem Sohn zuzustimmen -Law muss der kleine Narr erst jemanden finden, der eine Tasse Wein austrinken kann.“ Der Weinmann kam ihm entgegen.

Der kleine Narr dachte an den kleinen alten Mann und ging zu der Stelle im Wald, wo er den alten Baum gefällt hatte. Ich sah den kleinen alten Mann mit einem traurigen Gesicht da sitzen. Der kleine Narr trat vor und fragte ihn, was los sei.

Der kleine alte Mann antwortete: „Ich bin so durstig, dass ich meinen Durst mit nichts stillen kann, was ich trinke. Ich kann das kalte Wasser nicht ausstehen, und ich kann den Wein nicht ausstehen. Ich habe gerade ein Fass getrunken, aber Es fühlt sich an, als würde ein Wassertropfen einen großen verbrannten Stein durchnässen. "Dasselbe, was nützt es?"

"Hör zu, ich kann dir helfen", sagte der kleine Narr, "komm mit mir und ich werde dafür sorgen, dass du deinen Durst stillst."

Mit diesen Worten führte der kleine Narr den kleinen Alten in den Weinkeller des Königs. Der kleine alte Mann ging zu den großen Weinfässern und trank und trank und trank weiter, bis ihm die Hüfte vom Trinken schmerzte, und als es dunkel wurde, trank er den ganzen Wein im Weinkeller aus.

Der kleine Narr machte noch einmal einen Heiratsantrag mit der Prinzessin, aber der König war wütend, als er es hörte: Ein Narr, über den sich alle lustig machen, will mein Schwiegersohn werden, was für ein Wunschdenken! Also stellte der König noch härtere Bedingungen: Der kleine Narr muss einen solchen Menschen in den Palast bringen ... er kann einen Haufen Brot essen, der so groß ist wie ein Berg.

Der kleine Narr kam wieder an die Stelle im Wald, wo er den alten Baum gefällt hatte.

Ich sah dort einen Mann sitzen, den Körper fest durch seinen Gürtel gefesselt, mit einem traurigen Gesicht. „Ich habe einen ganzen Ofen Schwarzbrot gegessen“, sagte er zu dem kleinen Narren, „aber ich habe so einen Hunger, was soll ich damit anfangen? vor Hunger, ich schnalle einfach so meinen Gürtel enger."

Der kleine Narr war begeistert, als er das hörte, und sagte: „Steh auf! Ich bringe dich zu einem Ort, wo du essen kannst, so viel du willst, und du wirst satt.“

Der kleine Narr führte ihn zum Palast. Das dort gestapelte Brot sieht aus wie ein Berg und wird mit Mehl gebacken, das aus dem ganzen Land geliefert wird.

Der Mann aus dem Wald begann genüsslich zu essen, und innerhalb eines Tages war ein so großer Brothaufen spurlos verschwunden.

Der kleine Narr schlug zum dritten Mal vor, die Prinzessin zu heiraten, aber der König lehnte erneut ab.

Diesmal bat der König den kleinen Narren, ein Boot zu bekommen, das sowohl zu Land als auch auf See fahren konnte. "Komm in einem solchen Boot zu mir", sagte er, "damit du meine Tochter heiraten kannst."

Der kleine Narr machte sich sofort auf den Weg und ging wieder in den Wald und fand den kleinen alten Mann mit den weißen Haaren. Der kleine alte Mann sagte zu ihm: „Ich habe so viel Wein für dich getrunken, so viel Brot für dich gegessen, und jetzt bin ich bereit, dir ein Amphibienboot zu geben. Der Grund, warum ich das alles für dich tue, weil du es warst einmal nett zu mir."

Also gab der kleine alte Mann dem kleinen Narren ein Amphibienboot. Als der König das Schiff sah, konnte er die Bitte des kleinen Narren nicht zurückhalten.

Der kleine Narr heiratete die Prinzessin. Nachdem der König gestorben war, erbte der kleine Narr den Thron und machte das Königreich wohlhabend und stark. .



【back to index,回目录】