Show Pīnyīn

笑口难开的公主

  你想想,地球有多大!地球上住着有钱人,还住着穷人,也不显得挤。 有钱人大吃大喝,天天过年,穷人没吃没喝夕卖苦力。 一位漂亮的公主,住的是皇宫里的高楼大厦,享尽富贵荣华,房子又宽又大,摆设富丽豪华。她应有尽有,想要什么有什么,可是从来不见她笑一笑,好像见什么都不高兴。 她的父亲是国王,见女儿老是闷闷不乐,心里很难过。他打开宫庭的大门,大宴宾客,愿意去的人都可以参加。他还宣布:“谁能想出办法,使我女儿高兴高兴,我就把女儿嫁给谁,大家可以试试。” 国王的话传出来,很多人来到宫庭出谋献策,把门都要挤破了。客人来自四面八方,有王子,有贵族,有将军,也有普通老百姓。有骑马坐车来的,有步行走路来的。国王摆开宴席,喝酒行令,公主还是没有笑容。 在一个很远的地方,有一个老实巴脚的长工,他上午打扫院子,下午放牲口,忙个不停。主人很有钱,为人还算正直,工资不叫长工吃亏。一到年底,他就把一袋钱放在桌上,对长工说: “自己拿吧,想要多少拿多少。” 主人说完走出门去了。 长工走到桌子边想了想:要对得起上帝,不能多拿。他只要了一块钱,放进嘴里。他想喝水,走到井边弯下身子,钱掉进井里,沉到井底。 长工像没有事似的,换个人会哭起来,垂头丧气,他却满不在乎。 “一切都是上帝给的,”他说,“上帝知道给谁钱,把谁的财产收走。 看来是我不勤快,干活少,我要更加卖力。” 他继续干活,干得又快又好。 过了一年,到了年底,主人把一袋钱放在桌上说: “自己拿吧,想要多少拿多少。” 主人说完走出门去了。 长工又想开了:要对得起上帝,不能多拿。他只拿了一块钱,去喝水,不小心把钱掉进井里,沉到了井底。 他更加卖力干活,晚上睡得少,白天吃得少。你一看就明白,有人的麦子黄了,他主人的庄稼长得又绿又壮;有人的牛羊瘦得腿走不动路,他主人的牲口能上街踢人;有人的马拴在山脚上,他主人的马笼头都不套。主人明白,应该奖励什么人,感谢谁。 第三年过去了,又到了年底,主人放一堆钱在桌子上说: “自己拿吧,想要多少就拿多少,你干了活,应该拿钱。” 主人走出去了。 长工还是只拿了一块钱,到井边喝水。他看了一下,钱还在,以前的两块钱也浮上来了。他捡起来想了想:这是上帝给的工钱。他高兴极了,想去看看世界,认识一些人。 他没有目的地走,走到田野上,一只老鼠对他说: “好叔叔,给我一块钱,你会用得着我的。” 他给老鼠一块钱。 他走进树林,一只蟑螂对他说: “好叔叔,给我一块钱,你会用得着我的。” 他给蟑螂一块钱。 他游水过河,一条鲶鱼对他说: “好叔叔,给我一块钱,你会用得着我的。” 他二话没说,把最后的一块钱给了鲶鱼。 他来到城里,到处是人,到处是房子。他往四周看了一下,迷糊起来了,不知道往哪儿走。前边有座宫殿,金壁辉煌,笑口难开的公主坐在窗前,一眼就看见了他。怎么办?他感到两眼模模糊糊,想睡觉,跌倒在烂泥地上。 不知道怎么搞的,长胡子鲶鱼突然来了,后面跟着蟑螂和老鼠,都跑到他身边来侍候。老鼠给他脱衣服,蟑螂给他刷靴子,鲶鱼给他赶苍蝇。 笑口难开的公主看着看着,突然笑起来了。 “是谁,是谁把我的女儿逗乐了?”国王问。 有人说是他,人人抢着说是自己。 “不对!”公主说,“是这个人。”她指着长工说。 马上把他接进皇宫,长工在国王面前变成漂漂亮亮的小伙。国王遵守自己的诺言,说话算数。 我说,你们是不是以为长工在做梦?不,不是,我向你们保证,这是真的,你们不要怀疑。

xiào kǒunánkāi de gōngzhǔ

    nǐ xiǎngxiang , dìqiú yǒu duō dà ! dìqiú shàngzhù zhe yǒuqiánrén , huán zhù zhe qióngrén , yě bù xiǎnde jǐ 。 yǒuqiánrén dàchīdàhē , tiāntiān guònián , qióngrén méi chī méi hēxī màikǔlì 。 yīwèi piàoliang de gōngzhǔ , zhù de shì huánggōng lǐ de gāolóudàshà , xiǎngjìn fùguìrónghuá , fángzi yòu kuān yòu dà , bǎishe fùlì háohuá 。 tā yīngyǒujìnyǒu , xiǎngyào shénme yǒu shénme , kěshì cóngláibù jiàn tā xiàoyīxiào , hǎoxiàng jiàn shénme dū bù gāoxìng 。 tā de fùqīn shì guówáng , jiàn nǚér lǎoshi mènmènbùlè , xīnli hěn nánguò 。 tā dǎkāi gōngtíng de dàmén , dàyànbīnkè , yuànyì qù de rén dū kěyǐ cānjiā 。 tā huán xuānbù : “ shéi néng xiǎng chū bànfǎ , shǐ wǒ nǚér gāoxìng gāoxìng , wǒ jiù bǎ nǚér jiàgěi shéi , dàjiā kěyǐ shìshi 。 ” guówáng dehuà chuán chūlái , hěnduō rén láidào gōngtíng chūmóuxiàncè , bǎmén dū yào jǐpò le 。 kèrén láizì sìmiànbāfāng , yǒu wángzǐ , yǒu guìzú , yǒu jiāngjūn , yě yǒu pǔtōng lǎobǎixìng 。 yǒu qímǎ zuòchēlái de , yǒu bùxíng zǒulù lái de 。 guówáng bǎikāi yànxí , hējiǔ xíng lìng , gōngzhǔ háishi méiyǒu xiàoróng 。 zài yīgè hěnyuǎn de dìfāng , yǒu yīgè lǎoshíbājiǎo de chánggōng , tā shàngwǔ dǎsǎo yuànzi , xiàwǔ fàng shēngkou , mánggè bùtíng 。 zhǔrén hěn yǒuqián , wéi rén huán suàn zhèngzhí , gōngzī bù jiào chánggōng chīkuī 。 yīdào niándǐ , tā jiù bǎ yīdài qián fàngzài zhuōshàng , duì chánggōng shuō : “ zìjǐ ná bā , xiǎngyào duōshǎo ná duōshǎo 。 ” zhǔrén shuōwán zǒuchū ménqù le 。 chánggōng zǒu dào zhuōzi biānxiǎng le xiǎng : yào duìdeqǐ shàngdì , bùnéng duō ná 。 tā zhǐyào le yīkuàiqián , fàngjìn zuǐlǐ 。 tā xiǎng hēshuǐ , zǒu dào jǐngbiān wānxiàshēn zi , qián diào jìnjǐnglǐ , chéndào jǐngdǐ 。 chánggōng xiàng méiyǒu shì shìde , huàn gèrén huì kū qǐlai , chuítóusàngqì , tā què mǎnbùzàihu 。 “ yīqièdūshì shàngdì gěi de , ” tā shuō , “ shàngdì zhīdào gěi shéi qián , bǎ shéi de cáichǎn shōuzǒu 。 kànlai shì wǒ bù qínkuài , gànhuó shǎo , wǒyào gèngjiā màilì 。 ” tā jìxù gànhuó , gāndé yòukuàiyòuhǎo 。 guò le yīnián , dào le niándǐ , zhǔrén bǎ yīdài qián fàngzài zhuōshàng shuō : “ zìjǐ ná bā , xiǎngyào duōshǎo ná duōshǎo 。 ” zhǔrén shuōwán zǒuchū ménqù le 。 chánggōng yòu xiǎngkāi le : yào duìdeqǐ shàngdì , bùnéng duō ná 。 tā zhǐ ná le yīkuàiqián , qù hēshuǐ , bù xiǎoxīn bǎ qián diào jìnjǐnglǐ , chéndào le jǐngdǐ 。 tā gèngjiā màilì gànhuó , wǎnshàng shuìdéshǎo , báitiān chī dé shǎo 。 nǐ yī kàn jiù míngbai , yǒurén de màizi huángle , tā zhǔrén de zhuāngjia zhǎngde yòu lǜ yòu zhuàng ; yǒurén de niúyáng shòudé tuǐ zǒubùdòng lù , tā zhǔrén de shēngkou néng shàngjiē tī rén ; yǒurén de mǎ shuān zài shānjiǎo shàng , tā zhǔrén de mǎlóngtóu dū bùtào 。 zhǔrén míngbai , yīnggāi jiǎnglì shénme rén , gǎnxiè shéi 。 dìsānnián guòqu le , yòu dào le niándǐ , zhǔrén fàng yīduī qián zài zhuōzi shàng shuō : “ zìjǐ ná bā , xiǎngyào duōshǎo jiù ná duōshǎo , nǐ gān le huó , yīnggāi ná qián 。 ” zhǔrén zǒu chūqù le 。 chánggōng háishi zhǐ ná le yīkuàiqián , dào jǐngbiān hēshuǐ 。 tā kàn le yīxià , qián huán zài , yǐqián de liǎngkuàiqián yě fúshànglái le 。 tā jiǎnqǐlái xiǎng le xiǎng : zhèshì shàngdì gěi de gōngqián 。 tā gāoxìng jíle , xiǎng qù kànkan shìjiè , rènshi yīxiē rén 。 tā méiyǒu mùdìdì zǒu , zǒu dào tiányě shàng , yīzhī lǎoshǔ duì tā shuō : “ hǎo shūshu , gěi wǒ yīkuàiqián , nǐ huì yòngdezháo wǒ de 。 ” tā gěi lǎoshǔ yīkuàiqián 。 tā zǒujìn shùlín , yīzhī zhāngláng duì tā shuō : “ hǎo shūshu , gěi wǒ yīkuàiqián , nǐ huì yòngdezháo wǒ de 。 ” tā gěi zhāngláng yīkuàiqián 。 tā yóushuǐ guòhé , yītiáo niányú duì tā shuō : “ hǎo shūshu , gěi wǒ yīkuàiqián , nǐ huì yòngdezháo wǒ de 。 ” tā èrhuàméishuō , bǎ zuìhòu de yīkuàiqián gěi le niányú 。 tā láidào chénglǐ , dàochù shì rén , dàochù shì fángzi 。 tā wǎng sìzhōu kàn le yīxià , míhu qǐlai le , bù zhīdào wǎng nǎr zǒu 。 qiánbian yǒuzuò gōngdiàn , jīnbìhuīhuáng , xiào kǒunánkāi de gōngzhǔ zuòzài chuāngqián , yīyǎn jiù kànjiàn le tā 。 zěnmebàn ? tā gǎndào liǎngyǎn mómóhúhú , xiǎng shuìjiào , diēdǎo zài lànní dìshang 。 bù zhīdào zěnme gǎo de , chánghúzi niányú tūrán lái le , hòumiàn gēnzhe zhāngláng hé lǎoshǔ , dū pǎo dào tā shēnbiān lái shìhòu 。 lǎoshǔ gěi tā tuōyīfú , zhāngláng gěi tā shuā xuēzi , niányú gěi tā gǎn cāngying 。 xiào kǒunánkāi de gōngzhǔ kànzhe kànzhe , tūrán xiào qǐlai le 。 “ shì shéi , shì shéi bǎ wǒ de nǚér dòulè le ? ” guówáng wèn 。 yǒurén shuō shì tā , rénrén qiǎng zhe shuō shì zìjǐ 。 “ bù duì ! ” gōngzhǔ shuō , “ shì zhège rén 。 ” tā zhǐzhe chánggōng shuō 。 mǎshàng bǎ tā jiējìn huánggōng , chánggōng zài guówáng miànqián biànchéng piāopiāoliàngliàng de xiǎohuǒ 。 guówáng zūnshǒu zìjǐ de nuòyán , shuōhuàsuànshù 。 wǒ shuō , nǐmen shìbùshì yǐwéi chánggōng zài zuòmèng ? bù , bùshì , wǒ xiàng nǐmen bǎozhèng , zhèshì zhēnde , nǐmen bùyào huáiyí 。



hard laughing princess

Just think about how big the earth is! There are rich people and poor people living on the earth, and it doesn't seem crowded. The rich eat and drink a lot, celebrating the new year every day, while the poor work hard at night without food or drink. A beautiful princess lives in a high-rise building in the palace, enjoying all the wealth and splendor. The house is spacious and large, with rich and luxurious furnishings. She has everything she needs, and has everything she wants, but she never smiles, as if she is not happy to see anything. Her father was a king, and it made him sad to see his daughter so sad. He opened the gates of the palace and held a banquet for guests, and anyone who was willing to go could participate. He also announced: "Whoever can figure out a way to make my daughter happy, I will marry my daughter. Everyone can try." The king's words spread, and many people came to the palace to offer advice, and the door was almost smashed. Guests came from all directions, including princes, nobles, generals and ordinary people. Some came on horseback and by car, and some came on foot. The king set up a banquet, drank and ordered, but the princess still didn't smile. In a far away place, there was an honest long-term laborer. He cleaned the yard in the morning and herded the livestock in the afternoon. He was busy all the time. The owner is very rich, and he is fairly upright, and the wages do not make the long-term workers suffer. At the end of the year, he put a bag of money on the table and said to the long-term workers: "Take it yourself, as much as you want." The master finished speaking and walked out the door. The long-term worker walked to the table and thought about it: To be worthy of God, you should not take too much. He only asked for one dollar and put it in his mouth. He wanted to drink water, went to the well and bent over, the money fell into the well and sank to the bottom. The long-term worker acted like nothing happened, and another person would cry and be downcast, but he didn't care. "Everything is given by God," he said, "and God knows whose money to give and whose property to take away. It seems that I am not diligent and work less, so I have to work harder. " He went on working, fast and well. After a year, at the end of the year, the master put a bag of money on the table and said: "Take it yourself, as much as you want." The master finished speaking and walked out the door. The long-term worker thought about it again: to be worthy of God, we should not take too much. He only took one yuan, went to drink water, accidentally dropped the money into the well, and sank to the bottom of the well. He worked harder, slept less at night, and ate less during the day. You can understand at a glance that someone's wheat is yellow, and his master's crops are green and strong; At the foot of the mountain, his master didn't have a bridle on his horse. The host knows who to reward and whom to thank. The third year passed, and at the end of the year, the master put a bunch of money on the table and said: "Take it yourself, take as much as you want, you should get paid for the work you did." The master went out. The long-term worker still only took one yuan and went to the well to drink water. He looked at it, and found that the money was still there, and the previous two yuan also floated up. He picked it up and thought about it: This is the wages given by God. He was overjoyed and wanted to see the world and meet people. He was walking aimlessly, and when he came to a field, a mouse said to him: "Good uncle, give me a dollar, you'll need me." He gave the mouse a dollar. He went into the woods, and a cockroach said to him: "Good uncle, give me a dollar, you'll need me." He gave the cockroach a dollar. As he swam across the river, a catfish said to him: "Good uncle, give me a dollar, you'll need me." Without saying a word, he gave the last dollar to Catfish. He came to the city, and there were people and houses everywhere. He looked around and became confused, not knowing where to go. There is a palace in front of it, the golden walls are splendid, and the princess with a hard smile is sitting in front of the window, and she saw him at a glance. what to do? His eyes blurred, he fell asleep, and fell on the muddy floor. Somehow, the long-bearded catfish suddenly came, followed by cockroaches and mice, and they all ran to his side to wait on him. The mice undressed him, the cockroaches cleaned his boots, and the catfish chased his flies away. The princess, who couldn't help but smile, looked at it and suddenly laughed. "Who, who amuses my daughter?" asked the King. Some people said it was him, but everyone rushed to say it was him. "No!" said the princess, "it's this person." She pointed to the long-term worker and said. Immediately took him into the palace, Changgong became a handsome young man in front of the king. The king kept his word and kept his word. I said, do you think the long-term worker is dreaming? No, it's not, I assure you, it's true, don't doubt it. .



princesa de risa dura

¡Solo piensa en lo grande que es la tierra! Hay gente rica y gente pobre viviendo en la tierra, y no parece abarrotada. Los ricos comen y beben mucho, celebran el año nuevo todos los días, mientras que los pobres trabajan duro por la noche sin comer ni beber. Una hermosa princesa vive en un edificio de gran altura en el palacio, disfrutando de toda la riqueza y el esplendor.La casa es espaciosa y grande, con muebles ricos y lujosos. Tiene todo lo que necesita y tiene todo lo que quiere, pero nunca sonríe, como si no estuviera feliz de ver nada. Su padre era rey, y le entristecía ver a su hija tan triste. Abrió las puertas del palacio y ofreció un banquete para los invitados, y cualquiera que quisiera ir podía participar. También anunció: "Quien pueda encontrar una manera de hacer feliz a mi hija, me casaré con mi hija. Todos pueden intentarlo". Las palabras del rey se difundieron, y mucha gente vino al palacio a ofrecer consejos, y la puerta casi se rompió. Los invitados vinieron de todas partes, incluidos príncipes, nobles, generales y gente común. Algunos llegaron a caballo y en coche, y otros a pie. El rey preparó un banquete, bebió y ordenó, pero la princesa aún no sonreía. En un lugar lejano, había un trabajador honesto a largo plazo. Limpiaba el patio por la mañana y pastoreaba el ganado por la tarde. Estaba ocupado todo el tiempo. El propietario es muy rico y bastante honrado, y los salarios no hacen sufrir a los trabajadores a largo plazo. Al final del año, puso una bolsa de dinero sobre la mesa y les dijo a los trabajadores a largo plazo: "Tómalo tú mismo, todo lo que quieras". El maestro terminó de hablar y salió por la puerta. El trabajador a largo plazo se acercó a la mesa y pensó en ello: Para ser digno de Dios, no debe tomar demasiado. Solo pidió un dólar y se lo metió en la boca. Quería beber agua, fue al pozo y se agachó, el dinero cayó al pozo y se hundió hasta el fondo. El trabajador a largo plazo actuó como si nada hubiera pasado, y otra persona lloraría y estaría abatida, pero a él no le importaba. "Todo es dado por Dios", dijo, "y Dios sabe a quién dar el dinero y a quién quitarle la propiedad. Parece que no soy diligente y trabajo menos, así que tengo que trabajar más. " Siguió trabajando, rápido y bien. Después de un año, al final del año, el maestro puso una bolsa de dinero sobre la mesa y dijo: "Tómalo tú mismo, todo lo que quieras". El maestro terminó de hablar y salió por la puerta. El trabajador a largo plazo volvió a pensarlo: para ser dignos de Dios, no debemos tomar demasiado. Solo tomó un yuan, fue a beber agua, accidentalmente dejó caer el dinero en el pozo y se hundió hasta el fondo del pozo. Trabajaba más duro, dormía menos por la noche y comía menos durante el día. Se puede entender de un vistazo que el trigo de alguien es amarillo, y las cosechas de su amo son verdes y fuertes; al pie de la montaña, su amo no tenía freno en su caballo. El anfitrión sabe a quién premiar ya quién agradecer. Pasó el tercer año, y al final del año, el maestro puso un montón de dinero sobre la mesa y dijo: "Tómalo tú mismo, toma todo lo que quieras, deberías recibir un pago por el trabajo que hiciste". El maestro salió. El trabajador a largo plazo solo tomó un yuan y fue al pozo a beber agua. Lo miró y descubrió que el dinero todavía estaba allí, y los dos yuanes anteriores también flotaron. Lo recogió y pensó: Este es el salario dado por Dios. Estaba encantado y quería ver el mundo y conocer gente. Iba caminando sin rumbo, y cuando llegó a un campo, un ratón le dijo: "Buen tío, dame un dólar, me necesitarás". Le dio al ratón un dólar. Fue al bosque, y una cucaracha le dijo: "Buen tío, dame un dólar, me necesitarás". Le dio un dólar a la cucaracha. Mientras cruzaba a nado el río, un bagre le dijo: "Buen tío, dame un dólar, me necesitarás". Sin decir una palabra, le dio el último dólar a Catfish. Llegó a la ciudad, y había gente y casas por todas partes. Miró a su alrededor y se confundió, sin saber a dónde ir. Hay un palacio frente a él, las paredes doradas son espléndidas, y la princesa con una sonrisa dura está sentada frente a la ventana, y lo vio de un vistazo. ¿qué hacer? Se le nublaron los ojos, se durmió y cayó al suelo embarrado. De alguna manera, el bagre de barba larga llegó de repente, seguido de cucarachas y ratones, y todos corrieron a su lado para atenderlo. Los ratones lo desvistieron, las cucarachas limpiaron sus botas y los bagres espantaron sus moscas. La princesa, que no pudo evitar sonreír, lo miró y de repente se echó a reír. "¿Quién, quién divierte a mi hija?" preguntó el Rey. Algunas personas dijeron que era él, pero todos se apresuraron a decir que era él. "¡No!", Dijo la princesa, "es esta persona", señaló al trabajador a largo plazo y dijo. Inmediatamente lo llevó al palacio, Changgong se convirtió en un apuesto joven frente al rey. El rey cumplió su palabra y cumplió su palabra. Dije, ¿crees que el trabajador a largo plazo está soñando? No, no lo es, te lo aseguro, es cierto, no lo dudes. .



princesse qui rit fort

Pensez à la taille de la Terre ! Il y a des riches et des pauvres qui vivent sur la terre, et il ne semble pas surpeuplé. Les riches mangent et boivent beaucoup, célébrant la nouvelle année tous les jours, tandis que les pauvres travaillent dur la nuit sans manger ni boire. Une belle princesse vit dans un immeuble de grande hauteur du palais, profitant de toute la richesse et de la splendeur.La maison est spacieuse et grande, avec un mobilier riche et luxueux. Elle a tout ce dont elle a besoin et tout ce qu'elle veut, mais elle ne sourit jamais, comme si elle n'était pas contente de voir quoi que ce soit. Son père était un roi, et cela le rendait triste de voir sa fille si triste. Il ouvrit les portes du palais et organisa un banquet pour les invités, et quiconque voulait y aller pouvait participer. Il a également annoncé: "Quiconque trouvera un moyen de rendre ma fille heureuse, j'épouserai ma fille. Tout le monde peut essayer." Les paroles du roi se sont répandues et de nombreuses personnes sont venues au palais pour offrir des conseils, et la porte a été presque brisée. Les invités sont venus de toutes les directions, y compris des princes, des nobles, des généraux et des gens ordinaires. Certains sont venus à cheval et en voiture, d'autres à pied. Le roi organisa un banquet, but et commanda, mais la princesse ne souriait toujours pas. Dans un endroit lointain, il y avait un honnête ouvrier de longue date, qui nettoyait la cour le matin et gardait le bétail l'après-midi.Il était tout le temps occupé. Le propriétaire est très riche, et il est assez droit, et les salaires ne font pas souffrir les travailleurs de longue date. A la fin de l'année, il posa un sac d'argent sur la table et dit aux travailleurs de longue date : "Prenez-le vous-même, autant que vous voulez." Le maître finit de parler et sortit. L'ouvrier de longue date s'est approché de la table et a réfléchi : Pour être digne de Dieu, il ne faut pas en prendre trop. Il n'a demandé qu'un dollar et l'a mis dans sa bouche. Il voulait boire de l'eau, est allé au puits et s'est penché, l'argent est tombé dans le puits et a coulé au fond. Le travailleur à long terme a agi comme si rien ne s'était passé, et une autre personne pleurerait et serait abattue, mais il s'en fichait. "Tout est donné par Dieu", a-t-il dit, "et Dieu sait à qui donner de l'argent et à qui retrancher des biens. Il semble que je ne sois pas diligent et que je travaille moins, donc je dois travailler plus dur. " Il a continué à travailler, vite et bien. Au bout d'un an, à la fin de l'année, le maître posa un sac d'argent sur la table et dit : "Prenez-le vous-même, autant que vous voulez." Le maître finit de parler et sortit. L'ouvrier de longue date y repensa : pour être digne de Dieu, il ne faut pas en prendre trop. Il n'a pris qu'un yuan, est allé boire de l'eau, a accidentellement laissé tomber l'argent dans le puits et a coulé au fond du puits. Il travaillait plus dur, dormait moins la nuit et mangeait moins pendant la journée. Vous pouvez comprendre d'un coup d'œil que le blé de quelqu'un est jaune, et les récoltes de son maître sont vertes et fortes ; Au pied de la montagne, son maître n'avait pas de bride sur son cheval. L'hôte sait qui récompenser et qui remercier. La troisième année passa et à la fin de l'année, le maître mit beaucoup d'argent sur la table et dit : "Prenez-le vous-même, prenez autant que vous voulez, vous devriez être payé pour le travail que vous avez fait." Le maître est sorti. Le travailleur à long terme n'a toujours pris qu'un yuan et est allé au puits pour boire de l'eau. Il l'a regardé et a constaté que l'argent était toujours là et que les deux yuans précédents flottaient également. Il le ramassa et réfléchit : c'est le salaire donné par Dieu. Il était fou de joie et voulait voir le monde et rencontrer des gens. Il marchait sans but, et lorsqu'il arriva dans un champ, une souris lui dit : "Bon oncle, donne-moi un dollar, tu auras besoin de moi." Il a donné un dollar à la souris. Il est allé dans les bois, et un cafard lui a dit : "Bon oncle, donne-moi un dollar, tu auras besoin de moi." Il a donné un dollar au cafard. Alors qu'il traversait la rivière à la nage, un poisson-chat lui dit : "Bon oncle, donne-moi un dollar, tu auras besoin de moi." Sans dire un mot, il a donné le dernier dollar à Catfish. Il est venu dans la ville, et il y avait des gens et des maisons partout. Il regarda autour de lui et devint confus, ne sachant pas où aller. Il y a un palais devant, les murs dorés sont splendides, et la princesse au sourire dur est assise devant la fenêtre, et elle l'a vu d'un coup d'œil. ce qu'il faut faire? Ses yeux se sont brouillés, il s'est endormi et est tombé sur le sol boueux. D'une manière ou d'une autre, le poisson-chat à longue barbe est soudainement arrivé, suivi de cafards et de souris, et ils ont tous couru à ses côtés pour l'attendre. Les souris l'ont déshabillé, les cafards ont nettoyé ses bottes et le poisson-chat a chassé ses mouches. La princesse, qui ne put s'empêcher de sourire, la regarda et éclata de rire. « Qui, qui amuse ma fille ? » demanda le roi. Certaines personnes ont dit que c'était lui, mais tout le monde s'est empressé de dire que c'était lui. « Non ! » dit la princesse, « c'est cette personne. » Elle a pointé du doigt le travailleur de longue date et a dit. Immédiatement l'a emmené dans le palais, Changgong est devenu un beau jeune homme devant le roi. Le roi a tenu parole et a tenu parole. J'ai dit, pensez-vous que le travailleur de longue durée rêve? Non, ce n'est pas le cas, je vous assure, c'est vrai, n'en doutez pas. .



にっこり笑うお姫様

地球の大きさを考えてみてください!地球上には金持ちと貧乏人が住んでいて、混雑しているようには見えません。 金持ちは毎日新年を祝い、たくさん食べたり飲んだりしますが、貧しい人は食べ物や飲み物なしで夜に一生懸命働きます. 美しい王女が宮殿の高層ビルに住んでいて、すべての富と素晴らしさを楽しんでいます. 家は広々として大きく、豪華で豪華な家具が備わっています.彼女は必要なものはすべて持っており、欲しいものはすべて持っていますが、何も見ていないかのように決して微笑みません。 彼女の父親は国王だったので、娘が悲しむのを見て悲しくなりました。彼は宮殿の門を開き、ゲストのために宴会を開催し、行きたい人は誰でも参加できました.彼はまた、「娘を幸せにする方法を見つけられる人は誰でも、娘と結婚します。誰もが試すことができます」と発表しました。 王様の言葉は広まり、多くの人が宮殿にアドバイスを求めにやって来て、ドアはほとんど壊されました。王子、貴族、将軍、庶民など、あらゆる方面から客が訪れた。馬や車で来た人もいれば、徒歩で来た人もいました。王様は宴会を準備し、飲んで注文しましたが、王女はまだ微笑んでいませんでした. 遠く離れたところに、朝は庭掃除、午後は家畜の番をする真面目な長期労働者がいて、一日中忙しくしていました。所有者は非常に裕福で、かなり正直で、賃金は長期労働者を苦しめません。年末に、彼はテーブルにお金の袋を置き、長期労働者に言いました: 「好きなだけ、自分で取りなさい。」 マスターは話し終えて、ドアから出て行った。 長期労働者はテーブルに近づき、考えてみました。彼はたった1ドルを要求し、それを口に入れました。彼は水を飲みたくて、井戸に行ってかがむと、お金は井戸に落ちて底に沈みました。 長期労働者は何事もなかったかのように振舞い、他の人は泣いて落ち込んでいましたが、彼は気にしませんでした。 「すべては神から与えられたものであり、神は誰のお金を与え、誰の財産を奪うべきかをご存知です。 私は勤勉ではなく、仕事が少ないように見えるので、もっと頑張らなければなりません。 " 彼は仕事を速く、うまく続けました。 一年が経ち、その年の暮れに主人は一袋のお金をテーブルに置き、こう言いました。 「好きなだけ、自分で取りなさい。」 マスターは話し終えて、ドアから出て行った。 長期勤労者はもう一度考えました。神にふさわしくあるためには、摂りすぎてはいけません。彼は1元だけを取り、水を飲みに行き、誤ってお金を井戸に落とし、井戸の底に沈みました。 彼はより熱心に働き、夜の睡眠時間が減り、日中の食事が減りました。人の小麦は黄色で、主人の作物は緑で力強いことが一目でわかりますが、山のふもとでは、主人は馬に手綱をつけていませんでした。ホストは、誰に報いるべきか、誰に感謝すべきかを知っています。 3年が過ぎ、その年の暮れに主人は大金をテーブルに置いてこう言いました。 「自分で取りなさい。好きなだけ取りなさい。あなたがした仕事の対価は支払われるべきです。」 マスターが出て行った。 長期労働者はまだ1元しか持っておらず、井戸に水を飲みに行きました。彼はそれを見て、お金がまだそこにあり、前の2元も浮き上がっていることに気づきました。彼はそれを手に取り、考えました:これは神から与えられた報酬です。彼は大喜びし、世界を見て人々に会いたいと思っていました。 彼はあてもなく歩いていて、野原に来ると、ネズミが彼に言いました: 「いいおじさん、私に1ドルください、あなたは私を必要とするでしょう。」 彼はねずみに 1 ドルをあげた. 彼が森に入ると、ゴキブリが彼に言いました: 「いいおじさん、私に1ドルください、あなたは私を必要とするでしょう。」 彼はゴキブリに 1 ドルを与えました。 彼が川を泳いで渡っていると、ナマズが彼に言った: 「いいおじさん、私に1ドルください、あなたは私を必要とするでしょう。」 一言も言わずに、彼は最後の1ドルをナマズに渡しました。 彼は街にやって来て、いたるところに人や家がありました。彼は周りを見回して混乱し、どこへ行けばいいのかわからなかった。目の前に宮殿があり、金色の壁が見事で、窓の前に固い笑みを浮かべた王女が座っていて、一目で彼を見ました。何をすべきか?彼の目はぼやけ、眠りに落ち、泥だらけの床に倒れました。 どういうわけか、長いひげを生やしたナマズが突然やって来て、ゴキブリとネズミが続き、彼らはすべて彼を待つために彼の側に走った.ネズミは彼の服を脱ぎ、ゴキブリは彼のブーツを掃除し、ナマズは彼のハエを追い払いました。 思わずニヤッと笑ってしまった姫は、それを見て不意に笑った。 「誰が、誰が私の娘を楽しませるのですか?」と王様は尋ねました。 彼だと言う人もいましたが、誰もが急いで彼だと言いました。 「いや!」と王女様は「この方です」と長く勤める方を指差して言いました。 すぐに彼を宮殿に連れて行き、長公は王の前でハンサムな若者になりました。王は約束を守り、約束を守りました。 私は言った、長期労働者は夢を見ていると思いますか?いいえ、そうではありません。間違いありません。間違いありません。 .



hart lachende Prinzessin

Denken Sie nur daran, wie groß die Erde ist! Auf der Erde leben reiche und arme Menschen, und es scheint nicht überfüllt zu sein. Die Reichen essen und trinken viel und feiern jeden Tag das neue Jahr, während die Armen nachts ohne Essen und Trinken hart arbeiten. Eine schöne Prinzessin lebt in einem Hochhaus im Palast und genießt all den Reichtum und die Pracht.Das Haus ist geräumig und groß, mit reichen und luxuriösen Möbeln. Sie hat alles, was sie braucht, und hat alles, was sie will, aber sie lächelt nie, als wäre sie nicht glücklich, irgendetwas zu sehen. Ihr Vater war ein König, und es machte ihn traurig, seine Tochter so traurig zu sehen. Er öffnete die Tore des Palastes und veranstaltete ein Bankett für Gäste, an dem jeder teilnehmen konnte, der bereit war zu gehen. Er kündigte auch an: "Wer auch immer einen Weg findet, meine Tochter glücklich zu machen, ich werde meine Tochter heiraten. Jeder kann es versuchen." Die Worte des Königs verbreiteten sich und viele Menschen kamen zum Palast, um Ratschläge zu erteilen, und die Tür wurde fast eingeschlagen. Gäste kamen aus allen Richtungen, darunter Prinzen, Adlige, Generäle und einfache Leute. Einige kamen zu Pferd und mit dem Auto, andere zu Fuß. Der König bereitete ein Bankett vor, trank und bestellte, aber die Prinzessin lächelte immer noch nicht. In einem fernen Ort war ein ehrlicher Dauerarbeiter, der morgens den Hof putzte und nachmittags das Vieh hütete, er war die ganze Zeit beschäftigt. Der Besitzer ist sehr reich, und er ist ziemlich anständig, und die Löhne belasten die langjährigen Arbeiter nicht. Am Ende des Jahres legte er eine Tüte Geld auf den Tisch und sagte zu den langjährigen Arbeitern: "Nehmen Sie selbst, so viel Sie wollen." Der Meister beendete seine Rede und ging zur Tür hinaus. Der Langzeitarbeiter ging zum Tisch und überlegte: Um Gottes würdig zu sein, sollte man nicht zu viel nehmen. Er verlangte nur einen Dollar und steckte ihn in seinen Mund. Er wollte Wasser trinken, ging zum Brunnen und bückte sich, das Geld fiel in den Brunnen und sank zu Boden. Der Langzeitarbeiter tat so, als wäre nichts gewesen, und eine andere Person würde weinen und niedergeschlagen sein, aber das war ihm egal. „Alles ist von Gott gegeben“, sagte er, „und Gott weiß, wessen Geld er geben und wessen Besitz er nehmen muss. Es scheint, dass ich nicht fleißig bin und weniger arbeite, also muss ich härter arbeiten. " Er arbeitete weiter, schnell und gut. Nach einem Jahr, am Ende des Jahres, legte der Meister einen Sack Geld auf den Tisch und sagte: "Nehmen Sie selbst, so viel Sie wollen." Der Meister beendete seine Rede und ging zur Tür hinaus. Der Langzeitarbeiter überlegte noch einmal: Um Gottes würdig zu sein, sollten wir uns nicht zu viel nehmen. Er nahm nur einen Yuan, ging Wasser trinken, ließ das Geld versehentlich in den Brunnen fallen und sank auf den Grund des Brunnens. Er arbeitete härter, schlief nachts weniger und aß tagsüber weniger. Sie können auf einen Blick verstehen, dass jemandes Weizen gelb ist und die Ernte seines Herrn grün und stark ist; Am Fuß des Berges hatte sein Herr kein Zaumzeug an seinem Pferd. Der Gastgeber weiß, wen er belohnen und wem er danken muss. Das dritte Jahr verging, und am Ende des Jahres legte der Meister einen Haufen Geld auf den Tisch und sagte: „Nimm es dir selbst, nimm so viel du willst, du solltest für deine Arbeit bezahlt werden.“ Der Meister ging hinaus. Die Langzeitarbeiterin nahm immer noch nur einen Yuan und ging zum Brunnen, um Wasser zu trinken. Er sah es sich an und stellte fest, dass das Geld noch da war und die vorherigen zwei Yuan ebenfalls nach oben schwammen. Er hob es auf und dachte darüber nach: Das ist der von Gott gegebene Lohn. Er war überglücklich und wollte die Welt sehen und Menschen treffen. Er ging ziellos umher, und als er zu einem Feld kam, sagte eine Maus zu ihm: "Guter Onkel, gib mir einen Dollar, du wirst mich brauchen." Er gab der Maus einen Dollar. Er ging in den Wald, und eine Kakerlake sagte zu ihm: "Guter Onkel, gib mir einen Dollar, du wirst mich brauchen." Er gab der Kakerlake einen Dollar. Als er über den Fluss schwamm, sagte ein Wels zu ihm: "Guter Onkel, gib mir einen Dollar, du wirst mich brauchen." Ohne ein Wort zu sagen, gab er Catfish den letzten Dollar. Er kam in die Stadt, und überall waren Menschen und Häuser. Er sah sich um und wurde verwirrt, weil er nicht wusste, wohin er gehen sollte. Davor ist ein Palast, die goldenen Wände sind prächtig, und die Prinzessin sitzt mit einem harten Lächeln vor dem Fenster, und sie hat ihn mit einem Blick gesehen. was zu tun ist? Seine Augen verschwammen, er schlief ein und fiel auf den schlammigen Boden. Irgendwie kam plötzlich der langbärtige Wels, gefolgt von Kakerlaken und Mäusen, und alle rannten an seine Seite, um ihn zu bedienen. Die Mäuse zogen ihn aus, die Kakerlaken putzten seine Stiefel und der Wels verjagte seine Fliegen. Die Prinzessin, die sich ein Lächeln nicht verkneifen konnte, sah es an und lachte plötzlich. „Wer, wer vergnügt meine Tochter?“ fragte der König. Einige Leute sagten, er sei es, aber alle beeilten sich zu sagen, dass er es war. „Nein!“ sagte die Prinzessin, „es ist diese Person.“ Sie zeigte auf die langjährige Mitarbeiterin und sagte. Sofort nahm ihn in den Palast, wurde Changgong ein hübscher junger Mann vor dem König. Der König hielt sein Wort und hielt sein Wort. Ich sagte, glauben Sie, dass der Langzeitarbeiter träumt? Nein, das ist es nicht, ich versichere Ihnen, es ist wahr, zweifle nicht daran. .



【back to index,回目录】
UTF-8">